Brunsvidde landskap. Røyk som legger seg over byer og landsbyer. Mennesker som må forlate hjemmene sine mens brannmannskaper kjemper mot flammene. Bildene fra sommerens skogbranner i Europa har gjort inntrykk.
Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nylig holdt sin årlige tale om unionens tilstand, trakk hun fram sommerens ekstremvarme og skogbranner som en alvorlig utfordring for Europa. Hun varslet både en ny europeisk plan for hetebølger og styrket beredskap mot skogbranner.
Det er gode og nødvendige tiltak. Men brannene har også en konsekvens som får langt mindre oppmerksomhet: Karbonlagrene våre brenner.
Karbon lagret gjennom tiår forsvinner på timer
For mange er skogen et sted vi går tur, jakter, plukker bær eller bare nyter synet av trær og urørt natur. Men skogen gjør også en viktig jobb for klimaet.
Brannene har også en konsekvens som får langt mindre oppmerksomhet: Karbonlagrene våre brenner.
Gjennom fotosyntesen tar trær og annen vegetasjon opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer karbonet i trær, planter og jordsmonn. Det er viktig fordi jo mer CO₂ som samler seg i atmosfæren, desto mer stiger temperaturen på jorda. Skogen bidrar dermed til å bremse oppvarmingen, og kan over tid bygge opp store karbonlager.
Når en alvorlig skogbrann rammer, kan karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre, frigjøres og ende opp i atmosfæren i løpet av timer eller dager.
Og omfanget er betydelig. Bare i Frankrike slapp skogbrannene ut rundt 3,3 millioner tonn CO₂ i juli, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Det er 39 prosent mer enn den tidligere rekorden for juli måned.
Forskning publisert i tidsskriftet Science viser samtidig at de globale karbonutslippene fra skogbranner økte med 60 prosent fra 2001 til 2023.
Brann rammer klimaet to ganger
Men utslippene mens skogen brenner er bare én del av problemet.
For når flammene har sluknet, er trær og annen vegetasjon som tidligere tok opp CO₂ fra atmosfæren, borte eller skadet. Vegetasjonen må vokse fram igjen og karbonlagret bygges opp på nytt. Dette tar lang tid. I noen skoger kan det ta 100 år eller mer.
Brannen rammer dermed klimaet to ganger: Først frigjøres karbon som allerede er lagret. Deretter svekkes naturens evne til å ta opp CO₂ fra atmosfæren. Over natten kan en brann etterlate seg en karbongjeld som naturen bruker generasjoner på å betale tilbake.
Vegetasjonen må vokse fram igjen og karbonlagret bygges opp på nytt. Dette tar lang tid. I noen skoger kan det ta 100 år eller mer.
En ond sirkel
Samtidig bidrar klimaendringene til forhold som kan gjøre skogbrannene mer alvorlige. Europa er allerede blitt rundt 2,5 grader varmere enn i førindustriell tid, og varmes opp mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Høyere temperaturer og tørke gjør vegetasjonen mer brennbar, slik at branner lettere kan spre seg og blir vanskeligere å kontrollere.
Dermed kan det oppstå en ond sirkel: Klimaendringene skaper forhold som kan gi mer alvorlige skogbranner. Brannene slipper igjen mer karbon ut i atmosfæren og svekker naturens evne til å ta opp CO₂. Det bidrar til ytterligere oppvarming, som igjen legger til rette for enda verre skogbranner.
Mange skoger vil vokse tilbake og ta opp karbon på nytt, men hyppigere og mer alvorlige branner kan gjøre det vanskeligere for naturen å hente seg inn.
Beredskap stopper ikke klimakrisa
Det er likevel mye vi kan gjøre. Bedre skogforvaltning kan gjøre vegetasjonen mindre sårbar. Satellitter, droner og andre varslingssystemer kan oppdage branner tidligere. Vi kan beskytte skog og torvmyr, restaurere skadede områder og gjøre naturen bedre rustet mot tørke. Og vi kan styrke brannberedskapen, slik EU nå varsler.
Alt dette er viktig. Men tiltakene har en grense. De kan redusere risikoen og begrense skadene, men de kan ikke hindre ekstrem varme og langvarig tørke. Og problemet stopper ikke ved Europas grenser.
Skogbrannene er ikke bare en konsekvens av klimaendringene. De kan selv gjøre klimaendringene verre.
Årets El Niño er allerede i gang og kan øke risikoen for tørke og skogbranner i deler av Sør-Amerika og Afrika. Fenomenet oppstår når havoverflaten i deler av det tropiske Stillehavet blir uvanlig varm, og påvirker temperatur og nedbør i store deler av verden.
En fersk artikkel i Nature viser hvor store konsekvensene kan bli. Under El Niño i 1997 førte omfattende branner i Indonesia til utslipp på anslagsvis 3–9 gigatonn CO₂, tilsvarende 13–40 prosent av verdens fossile CO₂-utslipp det året.
Årets El Niño ligger an til å bli enda kraftigere. Derfor må vi gjøre to ting samtidig:
Vi må beskytte og styrke naturens karbonlagre. Samtidig må vi redusere utslippene av klimagasser som driver oppvarmingen. Det siste er avgjørende hvis vi skal gjøre noe med selve årsaken.
Skogbrannene er ikke bare en konsekvens av klimaendringene. De kan selv gjøre klimaendringene verre. Skal vi bryte den onde sirkelen, holder det ikke å bekjempe flammene. Vi må også få kontroll på oppvarmingen som gjør dem stadig vanskeligere å stoppe.
Denne kronikken sto først i Energi og Klima
