Hvordan måler vi verdien av grøntområder i byen?

Av : Judith Thomsen, Berit Time, Lars Arne Bø (SINTEF), Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg, Andreas Foss Pedersen (Trondheim kommune), Giulia Vergerio, Dirk Ahlers, Emmy Karimali (NTNU, Fakultet for arkitektur og design)

Grøntområder er viktig for naturmangfold, utslippskutt, klimatilpasning, som overvannshåndtering, og bedre levekår i byene. Trær, busker, parker og åpne bekker er ikke bare trivelig, men nødvendig for å oppnå ønskede klima- og samfunnseffekter. Likevel står mange kommuner overfor samme utfordring: Hvordan måler man egentlig effekten av grønne byområder? Hvor mye skal til før man kan dokumentere at tiltak har gitt effekt? Det, og andre ting, skal EU-prosjektet ClimaGen svare på. 

SINTEF og Trondheim kommune deltar i prosjektet, som ledes av NTNU. Vi utvikler et praktisk rammeverk som kommuner, planleggere og utbyggere skal kunne bruke til å velge og måle effekten av konkrete tiltak. Det vil gjøre det enklere å vise sammenhengen mellom oppgraderte/nye grøntområder og klimaresiliens (evnen til å tåle, tilpasse seg og komme seg etter værhendelser), naturkvalitet og opplevd trivsel.

Det finnes allerede ulike evalueringsverktøy, men de er enten for generelle eller for spesifikke til at de gir praktisk nytte for kommunene. Samtidig opplever mange kommuner at nye, tunge rapporteringskrav gjør det krevende å følge opp ambisiøse strategier for grøntområder. Derfor trenger de et evalueringssystem som er kunnskapsbasert, lett å bruke og tilpasset lokale forhold.

Mer grønt og mer fornøyde innbyggere

To av målene i ClimaGen er: 

• Utvalgte byområder skal få 25 prosent mer offentlige grøntområder, i form av helt nye eller forbedrete områder.
• Innbyggernes tilfredshet med grøntområdene skal øke med 20 prosent. 

For å få til og dokumentere dette må byene etablere et kart som viser hvor mye grønt som finnes i dag, og kunnskap om hvor godt likt områdene er og hvor mye de brukes. Demonstrasjonsområdene i Trondheim er Nyhavna og Lademoen. 

Kartlegging av grønnstrukturen omfatter blant annet registrering av trær, busker, gress- og vegetasjon, permeable flater, og blågrønne strukturer som bekker og dammer. 

Les også: Vil gi nytt liv til gamle naust og setre

Vi undersøker også hvor ofte områdene brukes, hvordan folk vurderer kvalitet og tilgjengelighet, og hvordan estetikk, trygghet og tilhørighet til området oppfattes. Kombinasjonen av disse dataene gjør det mulig å vise sammenhenger som tidligere har vært vanskelig å dokumentere, for eksempel om utvidete og oppgraderte grøntområder faktisk fører til mer bruk og økt trivsel.

Tar utgangspunkt i bylivsundersøkelse

Trondheim har i flere år utviklet og brukt en lokal bylivsundersøkelse, der kommunen analyserer hvordan folk bruker og opplever offentlige byrom. Gjennom systematiske observasjoner, tellinger og korte intervjuer får man innsikt i hva folk liker, savner og opplever som kvaliteter i byrommene. 

I ClimaGen-prosjektet bruker vi denne metoden for å kartlegge dagens situasjon og så effekten av grønne tiltak etter at disse er etablert. 

For å få et rammeverk med data som er sammenliknbare og lokalt relevante, utvikler vi et sett med indikatorer, basert på det byene jobber med i dag. Ikke alle indikatorer vil være relevante for alle byer, og rammeverket kan tilpasses de tiltakene som skal evalueres.

Videreutvikler verktøy for klimatilpasning

SINTEF har tidligere utviklet verktøyet VERBENA, en nettbasert plattform for planlegging og evaluering av naturbaserte løsninger for overvannshåndtering. I ClimaGen skal vi bruke VERBENA til å evaluere tiltakene i Trondheim og i tillegg undersøke hvordan VERBENA kan videreutvikles og tilpasses byer i andre europeiske land.

Les også: VERBENA - gratis verktøy for naturbaserte løsninger for overvann

Resultatene og måten å dokumentere på vil være verdifulle for bygge- og anleggsnæringen siden stadig flere prosjekter inkluderer naturbaserte tiltak, permeable dekker, regnbed og grønne tak. 

Dokumentasjon av effekt vil kunne styrke beslutningsgrunnlaget i tidligfase, bedre grunnlaget for finansiering og gi utbyggere, rådgivere og kommuner et grunnlag for å vurdere hvilke løsninger som faktisk fungerer.

Prosjektet har pågått i et år, og de første resultatene kommer i løpet av de neste tre årene. For Trondheim innebærer deltakelsen både en mulighet til å være med og forme europeiske standarder og å styrke egen byutvikling.