Nylig tildelte European Defence Fund over 56 millioner euro til tre forskningsprosjekter hvor SINTEF bidrar. EDF er EUs program for å samordne Europeisk forsvarsindustri og finansiere felles utvikling av forsvarsmateriell og -teknologi.
- EDF er en viktig arena der militære og sivile forsknings- og teknologimiljøer kan samarbeide om å styrke europeisk forsvarsevne. Det er bra at regjeringen har sikret norsk deltakelse i dette programmet, sier administrerende direktør i SINTEF Ocean, Vegar Johansen.
– Det er viktig for regjeringen å støtte norsk deltagelse i EDF, og Norge er det eneste deltagerlandet som ikke er EU-medlem. Det at vi er med her gir norske bedrifter og norsk forskning tilgang til midler og samarbeidsarenaer og er med på å åpne EUs marked for oss. Sammen med europeiske aktører bidrar vi til å utvikle nasjonal og europeisk forsvarsevne og til å gjøre NATO sterkere, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Ny standard for avanserte undervannssystemer
Europas kystområder møter stadig flere sikkerhetsutfordringer. For å møte dette skal prosjektet SHIELD utvikle et nytt system for ubemannet undervannsovervåkning. Prosjektet skal koble undervannsfarkoster, dykkere, overflatefartøy og ulike sensorer i et felles system som gjør det mulig å følge med, samarbeide og handle effektivt under vann.
Resultatet skal bli et «Ubemannet undervanns supersystem» der undervannsplattformer, sensorer og digitale tjenester samvirker i en felles, standardisert arkitektur, og kan operere som ett samordnet system.
– Vi skal bruke Norsk havteknologisenter i Trondheim og forskningsinfrastrukturen for fullskala forsøk og undervannsforskning, sier forskningsleder i SINTEF Ocean, Emlyn Davies.
Havteknologisenteret gir grunnlag for rask testing av teknologi («rapid prototyping») og SINTEF vil bidra med simuleringskompetanse og programvare for analyse av komplekse systemer. I tillegg til faglig ekspertise innen adferd og navigasjon for undervannsrobotikk.
– Avanserte undervannsnettverk og system av systemer er særlig relevant for norske forhold, der våre komplekse havområder stiller høye krav til vår forståelse av situasjonen under vann, sier Davies.
Prosjektet SHIELD markerer norske fagmiljøer og norsk forskningsinfrastruktur som viktige bidragsytere til løsninger som bidrar til å styrke nasjonal og europeisk kompetanse på området.
Infrastruktur på ultradypt vann
Prosjektet DEEP TECH har som mål å utvikle teknologi spesifikt for overvåkning av infrastruktur på ultradypt vann. Prosjektet skal gjøre det enklere å oppdage problemer tidlig, se hvordan problemene oppstod, og kunne håndtere dem på en god måte, på havdyp ned til 6000 meter.
– Å ha en teknisk koordinatorrolle som innebærer overordnet ledelse og oppfølging av alt det tekniske arbeidet er svært spennende. Det sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Sveinung Ohrem.
For her snakker vi om å koordinere undervannsrobotikk, autonomi, sensorikk og energisystemer. I tillegg skal SINTEF Oceans numeriske havmodellsystem brukes til å simulere fysiske og akustiske prosesser i høy opplysning under havet.
– Norge har mye kritisk infrastruktur under vann. Å få lede og koordinere utviklingen av grensesprengende teknologi for overvåking og forsvar av nettopp denne infrastrukturen er en tillitserklæring, sier Ohrem.
Energiløsninger til europeiske marinefartøy
Prosjektet MINERVA skal se på muligheten for overgang til fornybare og hybride energiløsninger for europeiske marinefartøy, samtidig som militær evne, robusthet og handlefrihet økes. Prosjektet skal bidra til å oppfylle målene i EUs «green deal», og redusere avhengigheten av energi fra andre land.
– Vi skal bidra med analyser av tilgjengelige drivstoffalternativer, vurdere nye maskinerikomponenter, og studere ulike propell og fremdriftsløsninger som kan redusere energiforbruk og støy. Det sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Kristine Bruun Ludvigsen.
Ludvigsen har ansvaret for å koordinere arbeidet med design av nye fremdriftssystemer, hvor en del av testingen blir utført i SINTEFs nye laboratorium for maritime energisystemer.
MINERVA skal bidra til å styrke norsk og europeisk forsvarsevne. Prosjektet skal gi militære fartøy økt operativ robusthet, fleksibilitet og utholdenhet.
– Prosjektet bygger samtidig nasjonal kompetanse, og kan gjøre oss mindre avhengige av fossile energikilder og sårbare leverandørkjeder, sier Ludvigsen.
– Det er tydelig at norsk forsvarsindustri på enkelte områder hevder seg i verdenstoppen, for eksempel når det gjelder undervannsteknologi, sier forsvarsminister Sandvik.
I utlysningen for 2025 er Norge med i 16 av 57 prosjekter. Totalt har EDF satt i gang 279 prosjekter siden 2021, og Norge deltar i 82 av prosjektene. Kongsberg Gruppen, Nammo og Forsvarets forskningsinstitutt er de største norske aktørene i EDF. SINTEF er med i en rekke prosjekter, og mange små og mellomstore norske bedrifter deltar også.
