Over 70 deltakere fra forskning, industri, myndigheter og regionalt næringsliv møttes 21. mai for å diskutere hvordan Norge kan utnytte energien bedre. Konferansen dekket hele bredden – fra industrielle varmepumper og energilagring til offshore-tiltak, regionale samarbeidsmodeller og kampen om krafta.
– Energieffektivisering er et av de raskeste og mest kostnadseffektive tiltakene vi har for å møte økende energibehov, styrke energisikkerheten og redusere utslipp – både på land og til havs, sa Petter Røkke, som åpnet konferansen på vegne av SINTEF.
– Dette er andre gang vi arrangerer Energieffektiv fremtid, og engasjementet er stort. Det er veldig gledelig å se så mange fra både industri, forskning og myndigheter samlet rundt dette temaet. Potensialet for energieffektivisering er fortsatt enormt, og det er noe vi bare kan hente ut sammen. Vi gleder oss allerede til neste år, sa Røkke.
Fra politikk til praksis
Lene Mostue fra Energi2050 – som utvikler Norges nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategi for energi – åpnet dagen med status for strategiarbeidet. Hun pekte på at energieffektivisering bidrar på flere fronter samtidig: det avkarboniserer industri, styrker forsyningssikkerheten og skaper grunnlag for nye grønne industrier. Samtidig understreket hun at en urolig verden utfordrer forsknings- og innovasjonsprioriteringene, og at hensynet til natur, legitimitet og rettferdig energiomstilling må stå sentralt.
Moestue spurte om energieffektivisering er som en sovende bjørn som trenger å komme ut av dvalen?
Inga Ringdalen og Marit Sandbakk fra Enova presenterte Enovas virkemidler og prioriteringer for energieffektivisering, mens Chido Nnoli fra Forskningsrådet orienterte om en ny samarbeidsordning med muligheter for partnere i FME HighEFF, med støtte på 4–16 millioner kroner per prosjekt og søknadsfrist 9. september.
Samarbeid som suksessfaktor
I en sesjon om finansieringsinstrumenter og virkemidler ga representanter fra Energidepartementet, Miljødirektoratet, Equinor, Hydro og Elkem sine perspektiver. Torgeir Knutsen fra Energidepartementet presenterte FOT-ordningen for petroleumsindustrien, mens Daniel Tevik Rogstad fra Miljødirektoratet tok for seg CO₂-kompensasjonsordningen for landbasert industri.
Tina Todnem fra Equinor var tydelig på verdien av langsiktig forskningssamarbeid.
– Energieffektivisering er kanskje den billigste måten å kutte CO₂-utslipp på. En suksessfaktor for Norge har vært samarbeidet mellom operatører, leverandører og forskningsmiljøer. Vi har god avkastning på investeringer i teknologi. Det gir verdiskaping og kutter utslipp, sa Todnem.
Hun trakk frem at forskningssenterordningene – SFI, Petrosenter og FME – har vært avgjørende for kompetansebyggingen på norsk sokkel, og viste til at kunstig intelligens alene har skapt verdier på 1,3 milliarder kroner for Equinor i 2025.
Fra Hydro fortalte Linn Helland om arbeidet med å utnytte overskuddsvarme, blant annet til CO₂-fangst, og om utfordringene med å finne industrielle naboer som kan ta imot varmen.
Norgespris kunne betalt 850 000 varmepumper
Da konferansen tok for seg industrielle varmepumper, satte Petter Røkke fra SINTEF debatten i perspektiv med et regnestykke fra revidert nasjonalbudsjett.
– Norgespris koster 19 milliarder kroner i 2026. For de samme pengene kunne vi gitt 850 000 norske husstander en varmepumpe gratis. Det sier noe om hvilket potensial vi lar ligge, sa Røkke.
Ole Marius Moen fra SINTEF, Michael Bantle fra Aneo og Vebjørn Nilsen fra Felleskjøpet ga henholdsvis forsker-, leverandør- og sluttbrukerperspektivet på industrielle varmepumper – en moden teknologi som fortsatt er underutnyttet i norsk industri.
Hele bredden av energieffektivisering
Dagen bød også på sesjoner om regionale grep for bedre energiutnyttelse, termisk energilagring som fleksibilitetsløsning og energieffektivisering offshore med utgangspunkt i forskningssenteret LowEmission.
– Tiltak for å kutte energibruk offshore kutter direkte norske utslipp. Det er utrolig viktig å prioritere, sa Petter Røkke fra SINTEF, som også er leder for Petrosenteret LowEmission.
Kampen om krafta
Avslutningssesjonen stilte det store spørsmålet: Hva skal vi egentlig bruke strømmen til? Magnus Korpås fra NTNU satte tonen med en ironisk observasjon om at vi kanskje bruker kraften på KI-genererte katter, men bakteppet var alvorlig. Kraftutbyggingen har nærmest stoppet opp, og datasentre utgjør om lag halvparten av prosjektene i NVEs tilknytningskø.
Korpås understreket at halvparten av energibruken i Norge fortsatt er fossil, og at elektrifisering ikke er den eneste løsningen. Vi må også tenke på hvilke energibærere som egner seg til ulike formål, utnytte spillvarme og bruke energien mer fleksibelt – blant annet ved at industrien samarbeider om å flytte laster og lette trykket på nettet.
– Jeg vil ikke legge som premiss at vi ikke kan bygge ut mer kraft. Jeg vil ikke at vi skal kappes om smulene. Vi skal få til industri og kutte CO₂, sa Korpås.
Arne Eik fra Norsk Industri pekte på at Norge har lykkes godt med både verdiskaping og utslippskutt, men at bildet nå er mer usikkert. Konkurransedyktige kraftpriser, EU-politikk som Industrial Accelerator Act, mer vindkraft og bedre modenhetskriterier for nettilgang var blant tiltakene han løftet frem. Fra salen ble det tatt til orde for rekkefølgekrav og for å se på gasskraft med CO₂-fangst som et reelt alternativ – noe Eik har tro på at vil komme.
Debatten fortsetter: SINTEF og NTNU arrangerer felles sesjon under Arendalsuka 10. august, der temaet er hvem som skal få energien.
Konferansen Energieffektiv fremtid ble arrangert av SINTEF i Trondheim 21. mai 2026. Følg med på energieffektivfremtid.no der snart neste års konferanse vil bli annonsert.
