Backe er forskningsleder på SINTEF og arbeider med modeller. Energisystemmodeller. På den måten finner han ut hva som er mulig. Når vi snakker om et energisystem som er strukket til bristepunktet for å skaffe strøm nok til alle, er det mye som er mulig.
Kan spare 35 prosent
– I det beste scenariet kan vi få med topplasten med 35 prosent. Men da kjører vi på med maksimalt av energieffektivisering, fjernvarme og varmepumper, sier han.
Stian Backe presenterer forskjellige måter å få ned belastningen på den aller tøffeste timen i året. Foto: privat
Poenget er å holde bygningene varme med andre midler enn strøm. Gulv, vegger og tak som er bedre isolert. Varmepumper alle steder hvor det er mulig. Mye mer fjernvarme. Da kan strømmen spares til andre ting; til den bruken der det ikke finnes bedre alternativer.
Årets tøffeste time
Målet er å få ned strømbehovet den ene timen i året der det går aller mest. Den timen kommer på en av årets kaldeste dager, oftest i januar eller februar. Det er denne timen strømnettet må være i stand til å takle. Nettet kan ikke være bygd ut fra gjennomsnittsforbruket – det må være stort nok også når alle skrur på varmen samtidig på en iskald dag.
– Det vi arbeider med, er samspillet mellom kraft og varme i en europeisk sammenheng, men også i mer lokal skala. Hva er potensialet for å se de to energibærerne mer i sammenheng? Hvis du frigjør strøm som i dag brukes til oppvarming – hvor mye last kan vi kutte i nettet? spør Stian Backe.
Fjernvarme og effektivisering
– Vi har gjort studier og fått konkrete resultater for potensialet i Norge. Det ene vi kan gjøre, er å utvide fjernvarmen. Det andre er styring og kontroll; at vi har et lager og kan time når vi skrur av og på for eksempel strømmen til en varmtvannstank, sier Backe.
En tredje ting er ifølge forskeren tiltak i bygg. Det å renovere bygningskroppen vil påvirke hvor mye strøm du bruker. Energieffektivisering i bygningskroppen vil påvirke kraftmarkedet.
Ett rehabiliteringsprosjekt eller én fjernvarmeutbygging monner ikke mye.
– Det er selvfølgelig snakk om små biter. Men til sammen er dette veldig mye. Oppvarming av bygg tar opp grovt regnet en tredjedel av hele kraftmarkedet, sier Backe.
Oppvarming av bygg tar opp grovt regnet en tredjedel av hele kraftmarkedet.
Har tallene klare
På Arendalsuka skal han presentere forskjellige scenarier for å få ned topplasten – altså belastningen på strømnettet selveste stresstimen; den timen i året der den er høyest.
– Grunnlinjen er at vi utvikler bygningssektoren som vanlig, følger forskriften om energibruk for nye bygg og renoverer bygninger i vanlig tempo. Så sammenlignet vi det med et scenario der vi utvider fjernvarme så mye som mulig, renoverer bygningskropper så mye som mulig eller begge deler samtidig, beskriver Stian Backe.
I tillegg har forskerne et drømmescenario hvor det også er varmepumper installert alle de stedene hvor det ikke gikk an å koble på fjernvarme.
Med alt i én gang går det altså an å få ned topplasten 35 prosent. Hvis Norge går over til fjernvarme der det er mulig, er det mulig å kutte 5 prosent. Energieffektivisering og varmepumper slår altså mye mer ut enn bare fjernvarme.
Lavere kostnader
– De kaldeste timene preges av at alle varmer opp byggene sine. Hvis det kan gjøres med varmepumper eller ikke trengs å gjøres i like stor grad, vil det kutte veldig mye, sier Backe.
Med alt i én gang går det altså an å få ned topplasten 35 prosent. Hvis Norge går over til fjernvarme der det er mulig, er det mulig å kutte 5 prosent. Energieffektivisering og varmepumper slår altså mye mer ut enn bare fjernvarme.
Om strømmen blir mye billigere hvis flere får fjernvarme, varmepumper og mer energieffektive bygninger, har ikke forskerne sett på i denne omgangen. Der det derimot er store penger å spare, er på nettutbyggingen.
– Nettet må fortsatt bygges ut for å møte fremtidens behov. Men dersom vi bruker strøm smartere, kan vi få mer ut av nettet vi allerede har og redusere behovet for de mest kostbare investeringene, sier Backe.
– Og hvis det ikke blir nødvendig å bygge ut nettet like mye, blir det sannsynligvis billigere nettleie.
Gevinsten handler ikke bare om nettet. Når bygningene bruker mindre strøm, går også de totale energikostnadene ned. I studien er kostnadene rundt 15 prosent lavere i de mest energieffektive scenarioene enn i dag. Forskerne anslår også at strømbruken i bygg kan reduseres med om lag en fjerdedel.
Mange må bidra
Grunnen til at dette er vanskelig å få til, er at veldig mange må bidra. – Det er så mange privatpersoner som må handle, ikke bare myndigheter, bedrifter og organisasjoner. Derfor er det vanskelig å få til en veldig omfattende endring. Alt som gjøres med en bygningskropp, er det huseier som må beslutte, peker Backe på.
Med yrkesbygg er det mulig å få til mer. Men også der er det eierne som må bestemme seg for å investere i mer effektive løsninger.
Hva så med Norgespris? Ifølge Stian Backe er det et tiltak som trekker i stikk motsatt retning – Norgespris svekker motivasjonen for å moderere strømforbruket, ettersom strømkostnaden blir forutsigbart lav.
– Hvis de samme milliardene hadde blitt brukt til å dekke tiltak, hadde det fått en mer varig effekt. Du kan finansiere ganske mye varmepumper for 20 milliarder kroner, sier han.
Referanser:
Hanne Kauko mfl: Reducing electricity demand and enhancing heat supply flexibility through energy efficiency and district heating. Energy, 2025.
Stian Backe mfl: Impact of activating energy demand flexibility in the building stock: A case study of Norway as a highly electrified country in the European power market. Energy, 2025.
Oslo Economics og SINTEF: Samfunnsøkonomisk verdi av fjernvarme. To delrapporter for Energidepartementet, 2026
