– Det har vært utrolig givende å få lede Sea Zero-prosjektet de siste fire årene. Skyhøye ambisjoner og komplekse utfordringer har blitt møtt med en enestående samarbeidsvilje og innovasjonskraft i partnerskapet, sier prosjektleder for Sea Zero, Trond Johnsen i SINTEF Ocean.
Denne våren ble forsknings- og utviklingsfasen av Hurtigruten-prosjektet avsluttet. Konklusjonen er at det er mulig å designe et skip som kan gå i rute mellom Bergen og Kirkenes uten utslipp i normal drift med batterier som hovedkilde for energi.
– Sea Zero viser at utslippsfri drift av større passasjerskip ikke lenger er en visjon, men et realistisk mål. Kunnskapen og løsningene som er utviklet gjennom prosjektet, kan bidra til omstillingen av hele den maritime industrien, sier konsernsjef Hedda Felin i Hurtigruten.
Sea Zero er et konsortium ledet av Hurtigruten og SINTEF, der en rekke andre toneangivende aktører i den norske maritime næringen er med. Det omfattende forsknings- og utviklingsprosjektet har pågått siden 2022 og er delfinansiert av regjeringensGrønn plattform-initiativ.
Redusert energibehov
Hovedmålet med prosjektet er å halvere skipets energibruk. Konklusjonen er at energiforbruket reduseres med rundt 40-50 prosent med en rekke innovative løsninger om bord på skipet.
- Jeg tror ikke det er noen skip vi har vært involvert i som det er regnet så grundig på. Resultatene viser en drastisk energieffektivisering på rundt 44 prosent. Vi ble faktisk overrasket over at designet presterte enda bedre i modelltester enn hva vi hadde estimert på forhånd, sier Johnsen i SINTEF.
To store nedsenkbare seil, kontraroterende propeller, et moderne skrogdesign, luftsmøring, hyppig skrogvask med vaskerobot og mer effektive løsninger for varme og ventilasjon bidrar til å redusere skipets energibehov.
Avanserte tester
De siste årene er det blant annet utført avanserte tester på SINTEF Oceans hydrodynamiske laboratorier i Trondheim der resultatene viser at både seil, kontraroterende propeller og selve skrogdesignet reduserer energibehovet betraktelig i praksis.
Brunvolls kontraroterende propeller ble testet i Kavitasjonstunnelen.
Fortsatt utfordringer
I prosjektet er batterier på 73 MWt valgt som hovedkilde for energi. Det betyr at ladeinfrastruktur langs kysten er nødvendig for å kunne kutte utslippene helt i normal drift.
– Det er mulig å lade raskt nok i havnene og ha store nok batterier til å seile hele ruta mellom Bergen og Kirkenes uten utslipp. Men det vil kreve tilgang til strøm i utvalgte havner, og ladeinfrastrukturen er den største utfordringen med å faktisk sette et slikt skip i drift, sier driftsdirektør Gerry Larsson-Fedde i Hurtigruten.
Designet av Sea Zero-skipet er gjort av Vard Design i Ålesund. De siste illustrasjonene er det fjerde i rekken, og viser hvordan designet har modnet gjennom forsknings- og utviklingsfasen. Skipet er 143,5 meter langt og skal ha plass til rundt 500 køyer. Skipet er fem meter lengre enn MS Finnmarken, som i dag er det lengste av Hurtigrutens skip.
Fakta om Sea Zero
• Målsetning om å bygge verdens mest energieffektive skip.
• Kontraroterende propeller fra Brunvoll for fremdrift, med podder for manøvrering. Ved å bruke to propeller som roterer motsatt vei, kan et skip bruke mindre energi på å bevege seg fremover.
• To store seile med solcellepaneler. Seilene kan heves og senkes etter behov for blant annet å kunne seile under bruer.
• Luftsmøring der små luftbobler pumpes ut under skroget for å redusere motstanden i vann.
• Energieffektive systemer for varme og kjøling.
• Smartlugarer for å bedre kunne styre og overvåke energibruk.
• Beregninger viser at energibesparelsene potensielt er rundt 40-50 prosent sammenlignet med dagens skip.
• Skipet er planlagt med store batteripakker på 73 MWt.
• Batteriene gir god nok rekkevidde til å kunne lade iutvalgte havner langs leie. Det er ikke avgjort nøyaktig hvilke havner som vil egne seg best.
• Sea Zero er et forsknings- og utviklingsprosjekt der Hurtigruten samarbeider med partnere som SINTEF, Cavotec SA, Vard Design, DNV, Brunvoll, Plug, CorvusEnergy, Teknotherm, Sustainable Energy Catapult, Jotun, Sjøfartsdirektoratet, Norske Havner og Bergen Havn.
