I omstillingen til en mer sirkulær og bærekraftig industri gir karbonfangst og -utnyttelse (CCU) nye muligheter for verdiskaping og konkurransekraft. Ved hjelp av bioteknologiske fermenteringsprosesser kan levende mikroorganismer, som bakterier og gjær, omdanne karbon til en rekke produkter som samfunnet trenger.
Men, skal slike prosesser bli lønnsomme for industrien, kreves det store anlegg. Nå har SINTEFs forskningsmiljø på Tiller fått på plass fasiliteter som gjør det mulig å teste disse prosessene under industrinære forhold – som et av de største og mest avanserte av sitt slag i Europa.
I fire tiår har SINTEFs forskningsmiljø på Tiller samarbeidet tett med industrien for å utvikle, teste og forbedre teknologi før investeringsbeslutninger og videre kommersialisering. Med det nye piloteringsbygget, Bioprocess Piloting Lab, får SINTEF en ny arena for utvikling, testing og oppskalering av bioteknologiske løsninger under forhold som ligger tett opp mot dem industrien selv opererer under.
– Alt for ofte stopper gode ideer opp fordi gapet mellom teori og storskala produksjon blir for stort, og det er akkurat her dere kommer inn. I over 40 år har forskningsmiljøet på Tiller vært brobygger mellom visjon og virkelighet. Her tar dere på dere hjelmen, sånn som oss i dag, bretter opp ermene og tester teknologi i en skala som industrien faktisk forstår, og ikke minst, som industrien kan stole på, sa ordfører i Trondheim, Kent Ranum.
– Dette er en ny og viktig milepæl for oss, fordi Tiller er en laboratoriedel hos oss som bidrar til økt konkurransekraft både for norsk og europeisk industri, og er det noe vi trenger nå så er det akkurat det. Så vi har store forventninger til hva vi kan bidra med her i denne nye pilothallen som vi overtar i dag, sa konserndirektør Eli Aamot.
I det nye bygget kan prosessene testes i opptil 20 000 liters skala under forhold som er svært relevante for industrien før kommersiell anvendelse. Her kan SINTEF forskningsmiljøer analysere og dokumentere alt fra produktkvalitet og stabilitet til ressursforbruk og produksjonskonstander.
– Nå er det over 15 år siden vi fikk et nytt bygg her. Derfor er det ekstra inspirerende å se at bygget allerede er fylt med anlegg og utstyr som skal hjelpe med å teste, skalere opp og realisere løsninger for den grønne omstillingen, sa forskningsdirektør Duncan Akporiaye.
Den første brukeren av bygget vil bli det EU-finansierte og SINTEF koordinerte prosjektet PYROCO₂, som skal omdanne CO₂ og grønt hydrogen til industrikjemikaliet aceton, som igjen kan brukes til produksjon av blant annet plast og flydrivstoff. I det nye bygget vil prosjektet kunne produsere opptil 300 tonn aceton årlig fra 700 tonn industriell CO₂ og fornybart hydrogen. Dette vil gi viktige forskningsdata for den videre oppskaleringen av PYROCO2-teknologien.
De kommende årene skal laboratoriet brukes i en rekke forsknings- og industriprosjekter knyttet til blant annet karbonutnyttelse, biobaserte produkter og bærekraftig fôrproduksjon.
– Norge og spesielt Midt-Norge har gode forutsetninger for å lykkes med dette. Vi har CO₂-strømmer fra industrien som i fremtiden kan bli en ressurs i stedet for et utslipp. Vi har tilgang på biomasse og sidestrømmer som kan brukes som råstoff, og vi har et svært stort hjemmemarked for fôr gjennom landbruket og havbruksnæringen, sa forskningssjef Håvard Sletta.
Les mer om piloteringsbygget her.
