Vi trenger flere boliger. Mange flere. Unge sliter med å komme seg inn på markedet, presset i byene øker, og byggenæringen trenger aktivitet. Å øke tempoet i boligbyggingen er helt nødvendig.
Men i jakten på fart og lavere kostnader, risikerer vi å overse et avgjørende spørsmål: Hva slags boliger er det vi bygger, og hvilke konsekvenser får det for livene som skal leves i dem?
Debatten fremstilles ofte som et valg mellom flere boliger og høye kvalitetskrav. Det er en feilslutning.
Reduserte krav er ikke løsningen
Regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030, følges opp av forslag om å forenkle regelverk og redusere tekniske krav som kan være kostnadsdrivende.
Også regjeringen selv vurderer mulige lempelser i krav til blant annet dagslys, lyd og ventilasjon. Intensjonen er god: Raskere prosesser og billigere boliger.
Men summen av tiltakene kan bety et stille, men grunnleggende skifte i hva vi aksepterer som god bokvalitet.
For hva er det vi risikerer kan forsvinne? Dagslys. Utsyn. Tilgang til gode uteområder. Mulighet for både fellesskap og privatliv. Dette er ikke luksus, det er grunnleggende kvaliteter som påvirker hvordan vi har det i hverdagen.
Gjennom mer enn hundre år har nettopp slike hensyn vært sentrale i utviklingen av gode boliger og robuste nabolag.
Sintef-rapporten Byggekostnader – med særlig fokus på boligbygging konkluderer med at tempoet i boligbyggingen kan økes uten å svekke kvalitet eller bærekraft.
Dette kan oppnås ved å gjøre plan- og byggesaksprosesser enklere og mer forutsigbare, øke standardisering og samhandling i prosjektene, samt bruke digitalisering og erfaringsoverføring mer systematisk.
Pandemien bidro til å synliggjøre
Det som er lett å måle, byggekostnader og tempo, får stor oppmerksomhet. Det som er vanskeligere å måle, konsekvensene av redusert bokvalitet, risikerer å bli oversett. Helt til vi ser utslagene i form av dårligere fysisk og psykisk helse, økt ensomhet og svakere nærmiljø.
Vår forskning viser at fysiske omgivelser og hvordan vi bor, påvirker vår fysiske og psykiske helse. Dette underbygges også av WHO og levekårsundersøkelser som slår fast at mangel på dagslys og tilgang til grøntområder medfører fysisk og psykisk helserisiko.
Sintef og Norsk Eiendom har utarbeidet kriterier for bokvalitet beregnet på nye boligprosjekter. Bokvalitet er et dynamisk begrep som kan romme ulike temaer i takt med samfunnsutviklingen.
For eksempel bidro pandemien til å synliggjøre hvor viktige en rekke kvaliteter er når vi må oppholde oss mye hjemme. Dette gjelder spesielt tilgjengelighet til grøntarealer, luftkvalitet, dagslys i oppholdsrom, tilpasningsmuligheter, og mulighet for både privatliv og fellesskap.
Vi må gjenbruke flere av byggene som bare står der
Samtidig er blikket i hovedsak rettet mot nybygg. Det er paradoksalt. For vi har allerede en omfattende bygningsmasse med formålsbygg som er tatt ut av ordinær bruk: Kontorbygg, skolebygg og annen offentlig infrastruktur.
Transformasjon og gjenbruk burde være en langt tydeligere del av løsningen. I stedet for å rive og bygge nytt hver gang, bør vi i større grad ta utgangspunkt i eksisterende strukturer, bygg og materialer, og vurdere hvordan de kan videreutvikles og tilpasses nye behov.
Ved å prioritere gjenbruk kan vi redusere ressursbruk, klimagassutslipp og kostnader. Samtidig bevarer vi historiske kvaliteter og identitet i omgivelsene.
Dette krever en mer helhetlig tilnærming der både planlegging, prosjektering og gjennomføring legger til rette for at det som allerede finnes, kan oppgraderes, ombrukes og gis et lengre liv.
Prisen for effektivitet kan bli høy
Spørsmålene vi bør stille, er derfor flere: Hvordan bygger vi raskt – uten å bygge dårlig? Hvordan sikrer vi kvalitet og tilgjengelighet – uten å gjøre boligene så dyre at folk ikke har råd til dem?
Dette er ikke bare faglige spørsmål. Det er politiske og verdimessige valg. For hvis vi effektiviserer oss bort fra kvalitetene som gjør livet godt å leve, kan prisen bli langt høyere enn det som vises i prosjektbudsjettet.
Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen, og gjengis her med tillatelse.
