– Vi står midt i en utvikling der forskning, teknologi, næringsutvikling og sikkerhet henger tettere sammen enn før. For Norge er det kritisk at norske aktører kan delta fullt ut på europeiske arenaer. Vi må forstå hvordan vi kan bruke både europeiske og nasjonale virkemidler til å styrke norsk konkurransekraft og Norges bidrag til et sterkere og sikrere Europa, sier Vincent Fleischer, strategi- og kommunikasjonsdirektør i SINTEF.
Et mer intergert europeisk system
I åpningstalen til konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og rektor ved NTNU Tor Grande ble det tydelig at EU er i ferd med å utvikle et mer integrert system for forskning og innovasjon. Nye virkemidler som konkurranseevnefondet (EKF) og neste rammeprogram for forskning og innovasjon vil i større grad koble forskning, kapital, næringsliv og markeder.
I sitt innlegg fortalte statssekretær Siri Martinsen fra Nærings- og fiskeridepartementet at de nå vurderer kostnader opp mot nytten ved å delta i programmene. Den foreløpige konklusjonen er at deltakelse er viktig, men at norske posisjoner og interesser også må sikres.
Statsviter og senterleder ved ARENA Senter for europaforskning Pernille Rieker påpekte at den norske «à la carte»-tilnærmingen blir vanskeligere å basere seg på i et Europa som i økende grad organiserer satsingene sine innenfor helhetlige rammer.
- Ufordringen ligger i å skalere
Verdien av norsk deltakelse i EU ligger ikke først og fremst i midlene som hentes hjem. Deltakelse gir tilgang til internasjonale kunnskapsmiljøer, teknologiutvikling i forskningsfronten og partnerskap som er avgjørende for å lykkes med skalering og næringsutvikling.
Det var bred enighet om at Norge er gode på forskning, men svakere på å skalere den forskningen vi kommersialiserer. Det er her samspillet mellom nasjonale virkemidler og europeiske programmer kan bli avgjørende.
– Europeiske midler er viktig for å foredle ideer videre til industrielle markeder. Utfordringen ligger i å skalere, da det ikke er nok kapital. Slik går gode caser tapt, sa Gaute Myklebust, CEO i TouchNetix, fra scenen.
Økt europeisk deltakelse stiller også krav til nasjonal politikk og prioritering. Norge må ha et virkemiddelapparat som gjør det mulig å delta fullt ut – og som samtidig ivaretar nasjonale behov og fortrinn.
Konkurransekraft og sikkerhet henger sammen
NHOs Idar Kreutzer pekte på en tydelig utvikling i at konkurransekraft, teknologi og sikkerhet må ses i sammenheng. De samme teknologiene og verdikjedene er i økende grad avgjørende både for økonomisk utvikling og for sikkerhet og beredskap.
Å øke norsk konkurransekraft ble, i tillegg til å styrke Norges forsvarsevne og gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, nevnt av statssekretær Eileen Fugelsnes fra Kunnskapsdepartementet som sentrale deler av Norges sikkerhetsstrategi.
Dette forsterker betydningen av europeisk samarbeid.
Et tydelig handlingsrom for Norge
European Strategy Summit samlet et bredt spekter av perspektiver, og tegnet et tydelig bilde av veien videre:
Norge må delta aktivt i Europa, samtidig som nasjonale virkemidler styrkes. Det må gjøres tydelige prioriteringer av hvor Norge skal ta posisjoner, og investeringene i forskning og innovasjon må økes for å styrke verdiskapingen i eksisterende næringer og framveksten av nye næringer.
Norges fremtid vil formes i tett samarbeid med våre partnere i de europeiske landene. Med de store nye programmene og fondene som EU nå etablerer, ønsker SINTEF og NTNU å være en forskningspartner norske private og offentlige aktører kan regne med.
