Signalene kunne spores til verdensrommet, men de amerikanske forskerne klarte ikke å fastslå hvilken satellitt som sendte dem. Gjennombruddet kom da forskere i SINTEF tok kontakt og tilbød måledata fra egne målestasjoner i Trondheim og Amsterdam.
Da vi hørte at teamet ved University of Texas jaktet på en rombasert kilde, tok vi kontakt og spurte om de ville ha noen av våre data, sier seniorforsker Aiden Morrison i SINTEF.
Professor Todd Humphreys ved University of Texas har senere omtalt henvendelsen fra SINTEF som en «drømmemail». Dataene ga forskerne informasjonen de trengte for å komme videre i jakten på kilden til signalene.
Målinger med få meters nøyaktighet
SINTEFs måleinfrastruktur gjorde det mulig å registrere de samme signalene på to steder samtidig. Ved å sammenligne de svært små forskjellene i når signalene nådde målestasjonene i Trondheim og Amsterdam, kunne forskerne beregne hvor de kom fra.
Analysen av tidsforskjellene gjorde det mulig å beregne senderens posisjon med få meters nøyaktighet. Analysene viste at signalene kom fra Kosmos 2546, en russisk satellitt som ble skutt opp i 2020.
Å identifisere kilden til et signal krever både avanserte målesystemer og evnen til å analysere svært små forskjeller i når signalene når fram til ulike mottakere. Det er nettopp kombinasjonen av presise målinger og avansert signalanalyse som gjør det mulig å identifisere og forstå slike signaler. Denne kompetansen er viktig for satellittkommunikasjon, navigasjon og beredskap, sier Morrison.
Hvorfor ble signalene sendt?
Forskerne vet fortsatt ikke sikkert hvorfor signalene ble sendt ut. Én mulig forklaring er at signalene kan være knyttet til testing av teknologi som kan påvirke eller forstyrre GPS-signaler. En annen er at de inngår i et kommunikasjons- eller varslingssystem.
Viktig for samfunn og beredskap
Satellittsignaler er en grunnleggende del av moderne samfunn. De brukes til navigasjon, transport, kommunikasjon, finansmarkeder, kraftsystemer og beredskap. Når slike signaler blir forstyrret, kan konsekvensene bli alvorlige både for sivile og militære brukere.
At det er mulig å oppdage og spore slike signaler, er viktig fordi stadig flere samfunnskritiske funksjoner er avhengige av satellittbasert navigasjon og presis tid.
Samarbeid for sikrere navigasjon
Den økende trusselen fra jamming og spoofing er en viktig årsak til at norske myndigheter hvert år arrangerer Jammertest på Andøya. Jamming blokkerer eller forstyrrer satellittsignaler, mens spoofing sender ut falske signaler som kan få navigasjonssystemer til å beregne feil posisjon.
Testarenaen gir myndigheter, industri og forskningsmiljøer mulighet til å undersøke hvordan slike forstyrrelser påvirker alt fra enkeltutstyr til kritiske samfunnssystemer som er avhengige av presis posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering.
SINTEF har gjennom flere år deltatt i testene og samarbeidet med aktørene bak initiativet, blant annet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Justervesenet, Statens vegvesen, Kartverket, Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Målet er å utvikle kunnskap om hvordan utstyr, kritisk infrastruktur og samfunnsviktige tjenester kan gjøres mer robuste mot forstyrrelser i satellittbasert navigasjon.
Les NRKs sak om avsløringen: Fant mystiske russiske satellitter
Mysteriet ble dokumentar
Historien fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom en dokumentar fra Veritasium på YouTube. Dokumentaren følger forskernes arbeid med å avdekke kilden til de mystiske signalene og viser hvordan GPS-forstyrrelser kan påvirkeskip, fly og annen kritisk infrastruktur.
I dokumentaren følger seerne jakten på å identifisere satellitten, og hvordan data fra SINTEF bidro til å løse mysteriet.
Målingene fra SINTEF ble dermed en avgjørende brikke i jakten på kilden. Historien viser samtidig hvordan norsk kompetanse innen presise målinger og signalanalyse kan bidra til å forstå forstyrrelser i satellittsystemer med betydning langt utenfor Norge.
