Børstemark og insekter er naturlig føde for fisk og dyr, og noen arter er allerede godkjent for bruk i fôr til dyr som laks, gris og kylling. I naturen lever insekter og børstemark av dødt organisk materiale. Samtidig må økt sirkularitet ikke gå på bekostning av mattrygghet og dyrehelse.
- Det er strenge regler for hva insekter og børstemark kan spise. Regelverket er basert på føre-var-prinsippet. Økt kunnskap kan gjøre det mulig å bruke flere sidestrømmer i produksjon av insekter, som igjen kan brukes til fiske- eller dyrefôr, forklarer seniorforsker Inger Beate Standal.
- Insekter og børstemark er underlagt det samme strenge regelverket som ved annet dyrehold. Da det ble utarbeidet var ikke insektoppdrett tenkt på som en måte å utnytte avfallsressurser eller produsere næringsrik biomasse, legger hun til.
Regelverket setter klare begrensninger: Insekter kan kun fôres med plantebaserte produkter, samt noen få animalske produkter, som fiskemel.
I prosjektet dFUSE har forskere undersøkt om laks som dør før ordinær slakting kan brukes som fôr til insekter og børstemark.
Kan vi utnytte mer av ressursene?
Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men ikke all fisk ender som mat. Det kan være mange årsaker til at laks dør før slakting. Det kan skyldes sykdom og krevende håndterings- og avlusningsprosesser, men også årsaker som teknisk eller menneskelig svikt. Naturpåvirkning, som maneter eller alger, kan også spille inn.
Fisk som dør i merd eller i brønnbåt kan som regel ikke brukes i fôr. Den ensileres, det vil si at den kvernes og behandles med syre og varme for å drepe mikroorganismer og sikre stabil kvalitet. Ensilasjen fra såkalt dødfisk går i dag til biogass, forbrenning eller gjødsel. På noen få timer har fisken gått fra å være matfisk til å bli en lavverdi sidestrøm.
Selv med et mål om fem prosent dødelighet utgjør dette store volum. Det innebærer også at verdifulle marine proteiner og fiskeolje i mange tilfeller ikke utnyttes til fôr eller mat.
– I dFUSE-prosjektet har vi sett på hvilke dødsårsaker som fører til størst volum, og om risikoen for smittespredning med å bruke disse i fôr til insekter og børstemark er håndterbar. Eksempler er fisk som dør av skader, eller fisk som dør med sår. Vi har også undersøkt om smittestoffer eller andre uønskede stoffer kan føres videre i fôrkjeden, sier Standal.
Fisk med høy smitterisiko, som for eksempel fisk med hardføre virus, ble ikke vurdert, da denne typen råstoff uansett kan og bør unngås.
På sporet av bakterier
I forsøkene med smittestoffer ble ulike bakterier tilsatt i fôret til insekter og børstemark. Forskerne undersøkte om bakteriene overlevde gjennom prosessering (syre og varme) og ved fôring av insekter/børstemark.
Bakterier på fisk er tilpasset livet i havet, og enkelte var vanskelige å holde i live til forsøket startet. Derfor ble det også brukt mer hardføre bakterier, for å se om disse overlevde gjennom prosesseringen og dyrkningen. Resultatene fra prosessering med syre og varme (ensilering) viste at bakteriene ikke overlevde så lenge temperaturen var høy nok i hele fiskemassen.
I forsøkene med insekter og børstemark analyserte forskerne DNA, som gir en oversikt over totalt innhold av bakterier. De analyserte også RNA, som gir bedre informasjon om hvorvidt bakteriene er levende og aktive.
- Resultatene viste at børstemarken hadde fått i seg bakteriene. Vi fant bakterie-DNA både i børstemark og avføring, men det var ikke spor av levende testmikrober i børstemarken, forteller Standal.
- Forsøkene med insekter viste det samme. Selv om vi kunne påvise testbakteriene som var tilsatt i fôret, klarte vi ikke å oppdage disse i insektene. Samtidig er det viktig å sikre at eventuelle smittestoffer i fôrrester eller avføring ikke føres videre i fôrkjeden.
Prosjektet har vist at ensilasjeprosessen effektivt dreper smittestoffer som kan finnes i råstoffet. Fôringsforsøkene med insekter og børstemark viser videre at selv om de spiste testbakteriene, fann vi ikke disse igjen i selve organismene. Det betyr at bakteriene ikke tas opp, eller at de brytes ned.
Smittestoffer kan likevel finnes i fôrrester og skilles ut i avføringen. Det vil være viktig å fjerne slike rester når man lager fôret. Samtidig kreves det også en varmebehandling av insekter og børstemark før de kan brukes i fiskefôr. Varmebehandlingen vil også bidra til å redusere risiko for smitte
Lav risiko
– Samlet sett tyder resultatene på at smitterisikoen er svært liten når vi ensilerer råstoffet, bruker det som fôr til insekter og børstemark, og varmebehandler biomassen før den inngår i fiskefôr, konkluderer Standal.
- En mer aktuell problemstilling er mulige rester av lakseproteiner i biomassen dersom insektene skal brukes i laksefôr, sier hun.
Lakseproteinene må enten fjernes, eller brytes ned til mindre komponenter før de kan brukes i fôr til laks, i tråd med artsbarrieren. Dette er et regelverk som kom i etterkant av kugalskap-utbruddet tidlig på 80-tallet. Det er imidlertid verdt å merke seg at man hittil ikke har påvist slik sykdom hos fisk.
Prosjektet dFUSE har dermed bidratt med dokumentasjon som tyder på at deler av ressursene fra fisk som dør før slakting, etter riktig behandling, kan brukes til å dyrke insekter og børstemark. Denne biomassen kan igjen inngå som ingrediens i fiskefôr. Et ekte eksempel på en sirkel av liv.
Prosjektinfo
Prosjektet dFUSE, «Bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping fra fisk som dør i merd» er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Ocean, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Aquacloud og Pelagia. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF #901914). Hovedmålet i prosjektet er å utvikle nye metoder, produkter og dokumentasjon som kan gjøre det mulig å få en større andel av denne ressursen inn i en fôrkjede.
