Fram til 2033 leder helsetjenesteforskere i SINTEF den nasjonale evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), og vi gjør årlige kartlegginger av ressursinnsats i psykisk helse- og rusarbeid i alle landets kommuner.
Vår kompetanse
Vi har over 40 års erfaring med forskning på psykisk helsetjenester i Norge. Vår kompetanse spenner fra kartlegging av ressursinnsats og organisering i kommune- og spesialisthelsetjenester, til evaluering av store nasjonale reformer som Opptrappingsplanen for psykisk helse, innføring av nasjonale pasientforløp og brukertilfredshetsundersøkelser.
- Evaluering av nasjonale reformer og tiltak, pasientforløp og opptrappingsplaner.
- Kartlegging av ressursinnsats i kommunale psykisk helse- og rustjenester.
- Forskning på samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten på psykisk helse- og rusfeltet.
- Brukerperspektiver og medvirkning i tjenesteutviklingen
- Selvmordsforebygging og psykisk helse i befolkningen.
- Psykisk helse og rusproblematikk blant barn i kontakt med barnevernstjenesten.
Slik jobber vi
Vi arbeider tverrfaglig med forskere fra fagfelt innen psykologi, antropologi, sosiologi, statsvitenskap, samfunnsmedisin og samfunnsøkonomi. Vi har også forskere med klinisk bakgrunn (psykologi, sykepleie, fysioterapi mv.). Vår metodiske verktøykasse er stor:
- Analyse av registerdata og administrative data fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, barnevernsdata, kriminalitetsdata og demografiske data fra SSB og andre nasjonale kilder.
- Befolkningsundersøkelser og paneldata – vi har gjennomført nasjonale kartlegginger i alle landets kommuner hvert år siden 2007, og en rekke pasientkartlegginger i spesialisthelsetjenesten.
- Kvalitative metoder: intervjuer, observasjon og case-studier.
- Vi er involvert i effektstudier som kjører randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) eller som imiterer RCT-tankegang på observasjonsdata fra helseregistrene koblet til demografidata.
- Vi bidrar også med systematiske kunnskapsoppsummeringer på en effektiv måte.
Vi samarbeider tett med kliniske miljøer, brukerorganisasjoner og myndigheter gjennom hele forskningsprosessen, og har et internasjonalt nettverk – blant annet gjennom EU-prosjekter med finske, spanske og britiske samarbeidspartnere.
Påvirkningskraft
Vår forskning inngår jevnlig som beslutningsgrunnlag i politikkutforming gjennom offentlige reformer, stortingsmeldinger og nasjonale strategier. Noen eksempler:
- Vi leder evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023–2033 for Helsedirektoratet – en liknende rolle vi hadde under forrige evaluering (1998–2008).
- Vi jobber med boligprosjekter der beboerne har psykisk helse- og rusutfordringer og man tester ut nye tiltak for å øke trivsel og tilhørighet
- Vi gjennomførte i 2024 en nasjonal pasientkartlegging i samarbeid med Norsk pasientregister, med svar fra over 33 000 pasienter i psykisk helsevern og TSB.
- Forskning fra gruppen har gitt viktig kunnskapsgrunnlag under utrulling av nasjonale pasientforløp (både innen kreftbehandling, psykisk helse, barnevern og kronisk smerte).
- Vi deltar i selvmordsforebyggende forskning i samarbeid med FHI og UiO, og har også gjort prosjekt på selvmordsforebygging for Vestland fylkeskommune.
Dette kan vi hjelpe deg med
- Evaluere tjenester, reformer og tiltak på psykisk helse- og rusfeltet.
- Kartlegge ressursinnsats, kapasitet og erfaringer med tjenester i kommuner og helseforetak.
- Analysere brukererfaringer og medvirkningsprosesser – gjerne med erfaringskonsulenter involvert underveis.
- Gi kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og budsjettprioritering.
- Gjennomføre implementerings- og følgeforskning på nye tiltak.
