Pågående datainnsamling i kommunene - våren 2021
Last ned kartleggingsskjema her
Resultat fra rapporten 2020
Koronasituasjonen våren 2020 førte til at kommunene var raske med å stenge ned mange av tilbudene innen psykisk helse og rusarbeid. Ansatte ble omdisponert til andre oppgaver for å håndtere pandemien i foreløpig ukjent omfang. Tilbud som samlet flere brukere ble stengt ned, og tjenestene gikk over til telefonkontakt eller videosamtaler med brukerne. I begynnelsen var det strenge vurderinger om hvem som fikk hjemmebesøk, og mat, medisiner og rent brukerutstyr ble prioritert. Så begynte kommunene å møte brukerne ute, eller tok samtaler på trappa. Mange begynte å gå turer der de kunne holde nødvendig avstand med noen av brukerne som hadde behov for, og ønsket det. Det er usikkert hvor mye av tilbudet til målgruppen som fortsatt er nedstengt av smittevernhensyn nå i høst, men det strammes inn igjen nå i andre bølge av pandemien. Det er mange som har mistet viktige støttetilbud, og det er stor risiko for forverret tilstand særlig i denne målgruppen.
I tillegg er årsverksveksten fra 2019 til 2020 svakere enn veksten de to siste årene og det rapporteres om en vekst i årsverk på totalt én prosent, fordelt på 2,2 prosent økning i tjenester til barn og unge, og 0,7 prosents økning i tjenester til voksne. Når vi tar hensyn til befolkningsutviklingen, er det ingen endring i årsverk pr. innbygger i tjenester til voksne, men en liten økning i tjenester til barn og unge.
Opptrappingsplanen for rusfeltet er nå inne i sitt siste år, og vi har derfor spurt kommunene hva som er de største utfordringene innen rusfeltet for de ulike målgruppene nå i 2020, uavhengig av koronasituasjonen. Denne kartleggingen har gitt mer kvalitativ kunnskap, og beskrivelsene fra kommunene viser at det fortsatt er store utfordringer for de ulike målgruppene i mange kommuner. Det er nedgang i andel kommuner som erfarer at opptrappingsplanen for rusfeltet har hatt direkte konsekvenser utover i perioden. Fra 60 prosent i 2018 til 45 prosent i 2020. Gjennom hele perioden er de vanligste konsekvensene av opptrappingsplanen at de har fått flere årsverk, og totalt er det rapportert om 896 nye årsverk fra 2017 til 2020 som en direkte følge av opptrappingsplanen. Det har også vært en økning i andel kommuner som oppgir at de har systemer på tvers for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rusrelatert problematikk. I 2018 var andelen oppe i 51 prosent og i 2019 på 64 prosent, og i 2020 på 83 prosent. Dette kan være en effekt av opptrappingsplanen, og det er særlig vekst i andel kommuner som har system på tvers både for unge og voksne. Det er videre 72 prosent av kommunene som i 2020 rapporterer at de har kartlagt rusmiddelsituasjonen ved hjelp av BrukerPlan, eller annen type kartlegging, i løpet av de to siste årene. Denne andelen har vært stabil siden 2017, og i tillegg til BrukerPlan er det mange kommuner som bruker Ungdata og det er disse to kartleggingsmetodene som brukes av flest kommuner. Begge metodene har hatt en jevn økning utover i planperioden. Rundt ti prosent av kommunene/bydelene erfarer fortsatt i 2020 at samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetaket fungerer dårlig for voksne med rusmiddelproblemer, og 15 prosent mener avtalene for unge med rusmiddelproblemer fungerer dårlig.
Det er generelt mer usikre tall i 2020 enn tidligere år, fordi vi i betydelig mindre grad har kontaktet kommunene med spørsmål om det som er rapportert – av hensyn til mulig høy arbeidsbelastning i tjenestene som følge av koronasituasjonen.