Til hovedinnhold

Anvendt forskning, teknologi og innovasjon

Anvendt forskning, teknologi og innovasjon

Undersjøisk pulsåre gjør energi tilgjengelig

Flerfaseteknologien gir verden olje og gass som tidligere ikke var utvinnbar.

Mann med blå hjelm ser inn i gjennomsiktig rør der olje og gass strømmer sammen.
SJUMILSSTEG PÅ HAVBUNNEN: I stor skala, pluss i liten skala som her, studerer forskerne ved SINTEFs flerfaselaboratorium hvordan olje og gass oppfører seg sammen i undersjøiske rørledninger. Denne forskningen har bidratt til at det ikke lenger er nødvendig å bruke plattformer når olje utvinnes til havs. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

På 1980-tallet utviklet SINTEF og Institutt for energiforskning (IFE) i fellesskap ny teknologi for petroleumsutvinning offshore. Den gjør oljeindustrien i stand til å frakte ubehandlet brønnstrøm (olje, gass og vann) i samme rørledning over lange distanser på havbunnen. Direkte fra brønnen og til plattformer på nabofelt. Eller til land.

Dette kalles flerfasetransport.

Flerfaseteknologien er en viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen. Og oljearbeiderne på land. Der er det tryggere, billigere og mer miljøvennlig å jobbe enn på plattformer som krever helikoptertransport til og fra.

Flerfaseteknologi har spart oljeindustrien for store utgifter. Den har også gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme.

Satellittfelt drenerer oljereservoarene

Da oljeutvinningen startet på norsk sokkel i 1971, holdt det med teknologi utviklet for grunne områder i Mexicogolfen. Faste plattformer skjøt opp på rekke og rad. Relativt små, og bygd i stål. Økonomisk kunne det forsvares å installere mange slike på hvert felt.

Men Norge bygde seinere ut oljefelt på større dyp, med svære plattformer av betong. For å få økonomi her, måtte mer av feltet «dreneres» for olje og gass fra hver plattform. Utbygging av såkalte satellittfelt med flerfase-overføring til eksisterende plattformer, ble løsningen.

Store felt – helt uten plattformer

Flerfaseteknologien gjør det også mulig å føre blandinger av naturgass og kondensat (lettolje) direkte til land fra havbunnsinstallasjoner på store gassfelt til havs.

Etter tusenårsskiftet ble gassfeltene Ormen Lange og Snøhvit bygd ut på denne måten – de første store utbyggingene på norsk sokkel uten produksjonsskip eller -plattformer.

Flerfaseteknologien

  • Kostnadseffektiv design og drift av rørsystemer for flerfasetransport krever regnemodeller som forutsier hvordan oljen og gassen oppfører seg i rørledningen.

  • Institutt for energiforskning (IFE) hadde utviklet første versjon av et slikt beregningsverktøy alt i 1980, det først i sitt slag. Eksperimenter i SINTEFs flerfaselaboratorium – verdens største i sitt slag – gjorde det mulig å videreutvikle denne regnemodellen. 

  • Seinere har SINTEF utviklet et nytt regneverktøy for beregning av flerfasestrømning, på oppdrag for oljeselskapene ConocoPhillips og Total.