I forslaget til nytt rammeprogram foreslår Europakommisjonen å øke rammeprogrammets budsjett til €175 milliarder for perioden 2028–2034, sammenlignet med €95 mrd. i forrige periode. Programmet skal styrke Europas produktivitet, konkurransekraft og innovasjonsevne, og samtidig forbedre livskvaliteten for befolkningen i Europa.
Norsk konkurransekraft er avhengig av at norsk og europeisk forskningspolitikk henger godt sammen. Det handler om norsk eksport, innovasjons- og konkurranseevne, og om hvordan forskning og innovasjon bidrar til økt sikkerhet og robusthet i det norske, europeiske og globale samfunnet. I en urolig verden er dette viktigere enn noen gang.
Under Arendalsuka hadde SINTEF og NTNU invitert med seg Nasjonalt eksportråd, Kongsberg Gruppen, Kunnskapsdepartementet og selskapet Hystar for å diskutere Norges tilknytning til det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet.
Grep for å styrke norsk innovasjon og eksport
Arvid Moss, leder i Nasjonalt eksportråd, åpnet møtet med å fortelle om rådets anbefalinger til regjeringen om prioritering av de seks eksportområdene havvind, maritim eksport, design og ferdigvareindustri, helseindustri, reiseliv og sjømat. Han understreket at høy innovasjonsevne og konkurransekraft er avgjørende for fremtidig eksport og verdiskaping. Dette krever utvikling av nye produkter og tjenester og et sterkt forsknings- og innovasjonssystem som understøtter næringsutvikling.
Eksportrådet har samarbeidet tett med næringsliv og forskningsmiljøer med en anbefaling om en helhetlig FoU- og innovasjonspolitikk som styrker et konkurransedyktig, eksportorientert næringsliv. Målet har vært å øke FoU-innsats i det private næringslivet, i samspill med det offentlige, og løfte frem forskning, innovasjon og bedrifter som tåler og krever en høyere FoU-andel.
For å bygge nye næringer med global konkurransekraft, må Norge styrke hele verdikjeden for innovasjoner. Moss pekte på fem behov: 1) Sterkere forskningsmiljøer med fokus på STEM-fag, 2) Økt teknologiutvikling, 3) Tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv, 4) Insentiver, rammebetingelser og tilgang på kapital for å kommersialisere og skalere og 5) Økt eierkompetanse og vekstkapital for å bygge og skalere norske selskaper og næringer. Moss kom også med noen konkrete forslag på hvordan dette kan gjøres:
- Etablere et FoU-forum for å sikre langsiktige nasjonale prioriteringer.
- Styrke samspillet mellom forskning og næringsliv, inklusivt styrke offentlige FoU-ordninger.
- Satse på muliggjørende teknologier på tvers.
- Styrke forskningsinstituttenes rolle i å koble bedrifter og forskning.
- Mobilisere til en dugnad for å få løftet forskningsinnsatsen de kommende årene.
Se opptak av Arendalsarrangementet Toppmøte om forskning:
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland tok deretter diskusjonen videre og understreket at Norges langsiktige utvikling krever en sterk offentlig finansiering av forskning, samtidig som næringslivet i større grad må på banen. Et tett og langsiktig forskningssamarbeid mellom forskning og bedrifter vil gjøre at forskning omsettes til teknologiutvikling, innovasjon og verdiskaping, og vil gi både raskere svar og gjøre at vi får mer ut av ressursene. Hun løftet frem Forskningsrådet som en viktig «koblingboks» i dette samarbeidet.
Sigrun Aasland uttrykte deretter at Norge må være påpasselig med å sikre likeverdig deltakelse i EUs forsknings- og utdanningssamarbeid, til tross for at vi ikke er et medlemsland. Hun uttrykte at EU med det nye rammeprogrammet har mobilisert på en ny måte for forskning, og at det er tydelig at Europa ser at tiden er inne for å trappe opp forskningsinvesteringer og styrke koblinger og samarbeidsprosjekter.
Europeisk samarbeid viktig for industrien
Bjørn Jalving, Chief Technology Officer ved Kongsberg Maritime, gav uttrykk for at Norges deltakelse i europeiske rammeprogram er avgjørende for dem. Kongsberg Maritime har 90 prosent eksportrettet omsetning og er helt avhengige av disse inntektene. Jalving understreket at europeisk forskningssamarbeid ofte skjer i verdikjeder, tett koblet til brukerne av teknologien. For dem handler forskningsprosjekter i stor grad om forretningsutvikling og innovasjon i praksis.
Gründer og produktsjef, Magnus Thomassen, fortalte deretter om selskapet Hystar, som bygger på over 20 års forskning ved NTNU og SINTEF innen hydrogenteknologi. Ifølge Thomassen er Hystar et direkte resultat av europeisk samarbeid og EU-programmer, samt norske finansieringsordninger. Gode og langsiktige kunnskapsmiljøer, samt støtte fra norske myndigheter til europeiske samarbeidsprosjekter, har vært avgjørende for Hystars suksess.
Tett på prosesser i Brussel
Rektor ved NTNU, Tor Grande, uttrykte at det nye rammeprogrammet tydelig bekrefter hvor viktig forskning og innovasjon er for samfunnet. Han gledet seg over økningen i budsjettet, og mente at programmet treffer godt for NTNU. Samtidig var han spent på hvordan pilar 2 vil bli styrt gjennom konkurransefondet. Grande så også positivt på at mange av innspillene fra NTNU er blitt tatt med i programmet.
For SINTEF utgjør EU-finansiering 20 prosent stiftelsens inntekter, og er dermed helt sentral for instituttet. Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv uttrykte at det er viktig at SINTEF er aktive i arbeidet med å forme EU programmene, slik at de treffer på behovene vi mener er viktigst. Derfor bruker SINTEF også mye ressurser på å delta i komitéarbeid. Alexandra var spent på å se hvordan føringene fra konkurransefondet vil påvirke arbeidet videre, da det vil kunne føre til at komiteene settes i en mer underordnet rolle.
Arvid Moss uttrykte også at det er viktig å være tett på prosesser i Brussel og fremhevet viktigheten av å koble forskning, innovasjon og konkurransekraft tett sammen. Han håpet at Norge nå klarer å få til samarbeidsforumer som gjør at vi retter blikket mot 2030/2035 og tenker på hvordan vi kommer videre, særlig når det gjelder å løfte muliggjørende teknologier og bygge konsortier rundt dem. Dette er områder som treffer bredt, og som kan engasjere det tradisjonelle næringslivet.
Lytt til møtet som podcast:
To tanker i hodet samtidig
Sigrun Aasland argumenterte for at det er fornuftig å prioritere forskningsmidler inn i EU-systemet, fordi det gir viktig markedstilgang og fungerer som en sentral samarbeidsarena. Samtidig mente hun at Norge har stort potensial for å skape bedre lokale samarbeidsfora, og viste til bevilgningen til seks KI-sentre med åpen dør for norsk næringsliv. Hun trakk også frem arbeidet med en kvantestrategi og tre nye forskningssentre innen transportløsninger med stort potensial for samarbeid og åpen dør for næringslivet. Hun understreket behovet for spissere arenaer som bygger ned barrierer og synliggjør verdien for næringslivet, slik at de også får raskere svar.
Magnus Thomassen understreket viktigheten av å ha to tanker i hodet samtidig – både å bygge kapasitet i Norge og å utnytte samarbeidsmulighetene i Europa. Han la vekt på at nysgjerrighetsdrevet forskning er avgjørende for å legge grunnlaget for nye innovasjoner, men også at forskningen må ut i «live» og gi produkter og inntekter. Det handler om å samle erfaring og forbedre eksisterende løsninger og bygge en struktur slik at Norge kan utvikle og selge produkter internasjonalt.
Innovasjonsøkosystemer nødvendig for å bygge teknologisk lederskap
Alexandra Bech Gjørv fremhevet videre at det finnes en hel meny av virkemidler - fra nysgjerrighetsdrevet grunnforskning, til virksomheter som tar ideer til markedet. EU-finansiering er en viktig del av dette bildet, men for å skape bedrifter som utnytter teknologi til sine konkurransedyktige løsninger, er samarbeidsforskning mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv avgjørende. Hun uttrykte at staten bør bruke mer midler på det som utløser grensesprengende innovasjon og som skaper teknologiovertak.
Tor Grande la vekt på at det bør være en tydelig kobling mellom langsiktig forskning og de med mer tematisk, utfordrings- eller politisk bestemt forskning. For å lykkes med samarbeid og muliggjørende teknologier er det nødvendig å involvere også fagmiljøer som arbeider på lavt TRL-nivå, og å utdanne flere doktorgradsstipendiater. En av årsakene til at norske forskningsmiljøer har lykkes, er nettopp de nasjonale virkemidlene – og disse må ikke svekkes for mye.
Kongsberg Maritime har utviklet ny teknologi gjennom et tett samarbeid med forskningsinstitusjoner. Samarbeidet har vært helt avgjørende for Kongsberggruppen, der de både har fått til første anvendelser i Norge, men samtidig hatt mulighet til å skalere internasjonalt. Han la til at flere muliggjørende teknologier kommer fra store internasjonale trender, og at det for dem i stor grad handler om å anvende disse teknologiene. Spørsmålet er om det skal være Norge som lager de store nevrale nettverkene eller om vi skal være best på å anvende dem?
Arvid Moss understreket at det handler om å få hele økosystemet til å fungere: Virkemiddelapparatet må evalueres med tanke på hva som fungerer godt og styrke dette, samtidig som det som ikke fungerer fases ut. Finansieringspotten må være stor nok slik at en finner relevant og ny kapital. De beste teknologiske ideene må inn i innovasjonsmiljøer, gründerskap og videre til skalering. Skal vi få løftet nye bedrifter frem og skape et næringsliv som tar mer kunnskapsintensiv og investerer mer i forskning og utvikling, så må det en dugnad til.
Alexandra Bech Gjørv løftet frem helsesektoren som et område der muliggjørende teknologier er helt avgjørende. Hun påpekte at det i dag brukes store ressurser i sektoren, men at lite av dette er målrettet mot å øke produktiviteten. Potensialet for økt kommersialisering og eksport innen helse er stort, og for å realisere dette må det etableres sterke innovasjonsøkosystemer. Her kommer også spørsmålet om tilgang til forskningsmidler – og i stor grad ligger disse i EU. Tor Grande la til at en del av økosystemet er studenter, og NTNU har brukt mye tid på å få inn en entreprenørholdning blant studenter, spesielt gjennom entreprenørskolen.
Offentlig eller privat risikokapital for start-ups?
Mot slutten av møtet dreide diskusjonen seg om risikokapital for oppstartsbedrifter. Magnus Thomassen fra Hystar uttrykte at en bør se på kulturen i Norge generelt om gründerskap og finansiering, og at fokuset på kapital i Norge er forskjellig fra utlandet, der en gjerne får mer støtte. De har sett at «offentlig» risikokapital i Norge ofte er mindre risikovillig enn privat. Han understreket at for å få støtte fra EUs Innovation Fund, slik som Hystar har fått, må man kunne stille med egenkapital for å realisere prosjektplanene man søker om.
Sigrun Aasland repliserte at både offentlig og privat risikokapital er nødvendig. Hun fremhevet at dagens diskusjon i stor grad handler om hvordan få privat kapital inn i hele verdikjeden og økosystemet. Men, det må også sikres sterk offentlig finansiering, og her bør debatten dreie seg om balansen mellom midler fra EU og nasjonale kilder. Hun understreket at vi trenger begge deler.
