Smartgrid er det vi kaller fremtidens digitaliserte, smarte strømnett, og er helt avgjørende for å elektrifisere Norge og lykkes med nødvendige klimagassutslippene.
Dagens strømnett har blitt til gjennom utbygginger og tilpassinger over mange tiår. Men samfunnsutviklingen skjer raskere enn noensinne, og det må også utviklingen av strømnettet. Om nettet ikke henger med i svingene vil det ikke klare å håndtere morgendagens elektrifiserte samfunn der biler, båter og industri går på strøm fra «nye» grønne energikilder som vind-, bølge- og solkraft i stedet for dagens fossile kraftkilder.
I SINTEF forsker vi på løsninger som lar oss digitalisere og modernisere strømnettet på en så kostnadseffektiv måte som mulig, både for kundene våre og samfunnet forøvrig.
En stor del av dette er å utvikle teknologier som gjør drift og planlegging av morgendagens smartgrid langt mer automatisert enn dagens ikke-digitaliserte nett. For eksempel vil mange feil kunne repareres før de skjer. Strømkundene vil kunne bruke strømmen sin mer effektivt og kapasiteten i strømnettet vil kunne utnyttes mye bedre enn i dag.
Dette vil spare store vedlikeholdskostnader og bidra til at færre dyre kabler må bygges etter hvert som samfunnet elektrifiseres og trenger mer strøm. I tillegg vil et smartgrid legge til rette for mer bruk av vind-, bølge- og solkraft enn dagens nett tillater.
Smartgrid åpner for mange muligheter, men en utfordring med et digitalisert strømnett er at det åpner for utfordringer som cyberangrep. Cyber-sikkerhet er derfor en viktig del av arbeidet vårt med smartgrid.
Både privat næringsliv og offentlig sektor kan bli med i små og store prosjekter for å forske på innovative teknologier og metoder for å digitalisere og modernisere distribusjonsnettet. I tillegg tester og videreutvikler vi eksisterende teknologier i pilot- og demonstrasjonsprosjekter sammen med kundene våre.
SINTEF er vertskap for et av verdens største forskningssenter på Smartgrid, FME CINELDI (Centre for Intelligent Electricity Distribution). I tillegg er vi vertskap på Smartgridsenteret (The Norwegian Smartgrid Centre), en medlemsorganisasjon for alle som jobber med Smartgrid i Norge. Smartgridsenteret jobber for å fremme nasjonale forskning-, undervisning, test- og demonstrasjonsaktiviteter innenfor smartgrid.
I SINTEF har vi ledende forskningsmiljøer på hvordan man best planlegger for og drifter distribuert produksjon i distribusjonsnettet, og hvordan batterisystemer kan bidra til å håndtere de utfordringene distribuert produksjon påfører nettet.
Nasjonal forskningssinfrastruktur for pålitelige komponenter til et fremtidens kraftnett.
Med støtte fra Forskningsrådet, har NTNU og SINTEF bygget et nasjonalt Smart Grid laboratorium i Trondheim.
– et viktig verktøy for energinasjonen Norge
BaSS har som mål å legge til rette for at batterisystem blir et alternativ til nettforsterkning ved spenningsutfordringer, der dette er den mest samfunnsøkonomisk rasjonelle løsningen. Flere ulike tjenester for spenningsstøtte kan være aktuelle i samme kraftnett (eng.: value stacking). Det er utfordrende å designe styresystem og metoder for optimal ytelse på batteripakke.
Elektrifisering av transport (elbil, elbuss, elferger, banetransport, osv.), fiskeoppdrettsanlegg, petroleumsnæringen, mm. medfører økte og mer komplekse strømuttak fra strømnettet.
For å bekjempe global oppvarming må stadig flere sektorer av samfunnet elektrifiseres og ny fornybar kraft må bygges ut. Det gir store investeringsbehov og nye utfordringer i kraftsystemet. Kontinuering balansering av forbruk og produksjon, opprettholdelse av god leveringskvalitet og sosial aksept og deltagelse i energiomleggingen er utfordringer som utviklingen av lokale energisystem kan bidra til å løse.
– Nye anbefalinger i Håndbok Plusskunder
Prosjektet skal utnytte fremskritt innen datadrevne metoder og økende tilgang på strømmende data for å predikere pris og volum i regulerkraftmarkedet.
Men foreløpig er ikke byggene våre smarte nok til å utnytte potensialet.
Fredag 18. januar overrakte Norges Forskningsråd til Olje- og energidepartementet en effektstudie. Den viser at å investere i energiforskning de siste ti årene har vært veldig lønnsomt.
Annenhver husholdning går med på å gi fra seg strøm til andre en kald vinterdag. Det kan krympe behovet for dyr nettutbygging.