Siste nytt fra SINTEF

Her er SINTEF-forskernes tips til boligeiere som vurderer å oppgradere eldre hus.

Et nytt prosjekt skal bidra til at Oslo kommune kan stille bedre krav til utslippsfrie byggeplasser gjennom innovative offentlige anskaffelser.

Frøya i Sør-Trøndelag er en av flere små kommuner hvor behovet for boliger vokser som følge av arbeidsinnvandring og mennesker på flukt. Hvilke boligkvaliteter bør kommunene satse på når de bygger for tilflyttere?

Prosjektet Silent Timber Build har bidratt til bedre prosjekteringsunderlag og mer tilgjengelig kunnskap om lyd i trekonstruksjoner. Det betyr mye for konkurransekraften til trekonstruksjoner i forhold til andre, tunge konstruksjonsløsninger.

Samfunnet er tjent med at flere av oss kan bo hjemme så lenge som mulig. Likevel prioriteres universell utforming sjelden når boliger oppgraderes.

Mulighet til å rømme ut fra vindu kan redde liv ved brann. Er boligen din godt nok tilrettelagt for slik rømning?

Dagens bygninger må tåle et stadig tøffere klima. FoU-programmet Klima 2050 setter søkelyset på hvordan bygningsdeler mot terreng bør utformes for å øke fuktsikkerheten.

ZEB-senteret har vært med på en åtte år lang reise i forsking og utvikling sammen med deler av norsk byggenæring. Noen av resultatene fra denne reisen er nå presentert i en sluttrapport.

ZEB Flexible Lab skal stå klar i 2020, og blir et fullskala kontorbygg hvor NTNU og SINTEF skal teste ut ny nullutslippsteknologi. Dette er et banebrytende prosjekt i verdenssammenheng. Veidekke er nå valgt som samspillsaktør.

Hvordan oppgradere et tidstypisk småhus fra 60-, 70- eller 80-tallet til høyere energistandard og samtidig omskape det til moderne arkitektur med bedre bokvalitet? En ny rapport gir svar.

I prosjektet VarmtVann2030 skal byggeiere og leverandører samarbeide med SINTEF og NTNU om å øke kunnskapen rundt bruk av varmt tappevann i Norge.

I SFI Klima 2050 finner forskere sammen med private og offentlige partnere tiltak som reduserer samfunnsmessig risiko forbundet med klimaendringene. Senteret oppsummerer nå resultatene etter sine to første leveår.

En lysgrav foran kjellervinduet kan gjøre det mulig å sette inn større vindu og utnytte kjelleren til oppholdsrom.

Prosjekteringen av Eikefjord skole har vært pilot for en ny samhandlingsmodell for byggeprosjekter. I etterkant er alle aktørene enige om at dette er framtidas måte å samarbeide på.

Manglende kunnskap og dårlig kommunikasjon fører til at mange bygninger får dårligere brannsikkerhet enn prosjektert. Utilstrekkelig tetting av gjennomføringer i brannskiller er en gjenganger.

Vi kan ikke bare fokusere på tekniske løsninger for å oppnå klimatilpasning av bygninger og infrastruktur. Innovasjonen bør i enda større grad skje på det politiske og institusjonelle plan.

Gravemasser i form av løsmasser med jord og stein fra byggeprosjekter i urbane områder representerer en ressurs for utvikling og resirkulering. Egenskaper, bruksområder og hva som bør dokumenteres, blir nå undersøkt i forskningsprosjektet RESGRAM.

Levetid for bygningsdeler er ikke en absolutt størrelse, slik noen tror. Finn tidsintervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler i Byggforskserien.