Med et globalt teknologikappløp som bakteppe, har EU pekt ut fire teknologier som er helt kritiske for vår konkurransekraft: kunstig intelligens, halvledere, kvanteteknologi og bioteknologi. Teknologiene er viktige drivere for fremtidig vekst og velferd, og er også pekt ut av Forsvarets forskningsinstitutt som særlig viktige for Norges sikkerhet, økonomi og samfunnsutvikling.
Hvilken innovasjonskapasitet har Norge innen disse teknologiene i dag, og hvilke muligheter har vi i det globale teknologikappløpet?
Under Arendalsuka 2025 hadde SINTEF, Tekna, NTNU og Norges forskningsråd invitert med seg Nordic Semiconductor, ABEL Technologies, NHO og Sensus VR til samtale om hvordan Norge kan fremme innovasjon innen kritiske teknologier og næringer.
Åpenhet og samarbeid som styrke
Digitaliseringsminister Karianne Tung innledet møtet og viste til den nye digitaliseringsstrategien og kommende nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Hun beskrev det globale teknologikappløpet, der store tech-selskaper og land som USA investerer massivt, og understreket at Norge, til tross for mer begrensede midler, også har styrke i sin åpne og samarbeidsbaserte modell. I stedet for å lukke forskningen inne i kommersielle selskaper velger vi åpen forskning og samler forskningsmiljøer og næringsliv for å dele kunnskap. Vi bruker også åpne data og investerer i infrastruktur. Denne åpne og kollektive tilnærmingen mente hun vi burde være stolte av.
Hun fremhevet at de fire kritiske teknologiene har potensial til å øke produktiviteten og effektiviteten i Norge. For å realisere dette, må forskningssystemet være robust, tillitbasert og tilpasset raske samfunns- og geopolitiske endringer. En felles kunnskapsbase, tilgang på kapital, bedre utnyttelse av norske data, kompetent arbeidskraft, og en offentlig sektor som bidrar til innovasjon kreves. Hun trakk frem forskningssentrene, FMEer (Forskningssentre for miljøvennlig energi) og KI-sentere som sentrale aktører, og viste til konkrete tiltak som 100 millioner kroner til rekruttering av internasjonale forskere, samt at Norge har en sterk industri.
Se opptak av arrangementet Kritiske teknologier - for sikkerhetsskyld:
Teknologisk vekst krever nytenking og strategisk satsning
Næringslivsaktørene delte deretter sine erfaringer og behov knyttet til teknologisk utvikling og innovasjon. Budskapet var tydelig: Norge har store muligheter, men det mangler strategisk kraft og kapasitet til å realisere potensialet fullt ut.
Vegard Wollan, CEO i Nordic Semiconductor, argumenterte for at Norge har et stort innovasjonspotensial, men at det mangler tilstrekkelig utdanningskapasitet og tilgang på kompetanse. For å skape supervekst og teknologigiganter i Norge, trengs bedre offentlige programmer, insentiver og innkjøpsordninger og det er mange muligheter innen sikkerhetskritisk teknologi, energiforsyning, smart grid og forsvarsteknologi.
Nordic Semiconductor startet som et spin-off fra NTNU og SINTEF i 1983 og har vokst til å bli internasjonalt ledende innen trådløs teknologi. Wollan pekte spesielt på halvledere som en særlig kritisk teknologi, da den ligger til grunn for all moderne programvare og kunstig intelligens. Han viste til hvordan store nasjoner som Kina, USA og flere EU-land nå har sterke støtteprogrammer for å styrke sin halvlederindustri, mens Nordic Semiconductors har måttet lykkes «helt og fullt uten hjelp» - med unntak av støtte fra NTNU-studenter.
Simon Laugsand, CEO i ABEL Technologies, mente Norge bør satse på områder der vi har unike konkurransefortrinn, og at helse og sykefravær er et slikt felt. Ved å bruke eksperimentell forskning ute i praksis – i samarbeid med aktører som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, NAV og store bedrifter – kan vi utvikle nye løsninger på utfordringer som sykefravær. I stedet for å konkurrere med globale giganter på deres premisser, bør Norge fokusere på felt der vi har særskilt kompetanse og mulighet til å lykkes.
Roald Gulbrandsen, regiondirektør i NHO, fremhevet bioteknologi som en kritisk og muliggjørende teknologi for konkurransekraft, velferd, det grønne skiftet og beredskap. Han uttrykte bekymring for at Norge henger etter i tempo og omfang når det gjelder innovasjonsstøtte, særlig sammenlignet med EU. Selv om virkemiddelapparatet fungerer greit strukturelt, mente han det tenkes for lite og for kortsiktig for å forløse potensialet i forskning og innovasjon.
Marie Aall Sommerud fra Sensus VR, forklarte hvordan de arbeider med VR-teknologi for å effektivisere behandling av langvarige smertetilstander. Selskapet har sitt utspring fra sykehuset i Vestfold og er videreutviklet av tre forretningsutviklere fra studentmiljøet i Trondheim. Sommerud pekte på økonomiske utfordringer knyttet til videreutvikling av teknologien, og argumenterte for at et generasjonsskifte i helsesektoren – der yngre ansatte er mer åpne for digitale verktøy – gir et viktig mulighetsrom for innovasjon og endring.
Hør møtet via Podcast:
Gjennom diskusjonen blir Karianne Tung tydelig på at Norge står overfor et behov for systemisk endring for å kunne møte den raske teknologiske utviklingen. Hun ser at dagens støtteordninger – som Forskningsrådet, SkatteFUNN og IPN – har verdi, men ikke er tilstrekkelige for å støtte langsiktige og komplekse innovasjonsløp, særlig innen dyp teknologi.
Karianne Tung anerkjente behovet for systemisk endring for å møte den raske teknologiske utviklingen. Hun understreker at dagens virkemiddelapparat – med ordninger som Forskningsrådet, SkatteFUNN og Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IP-N) – har verdi, men ikke er tilstrekkelig for å støtte langsiktige og komplekse innovasjonsløp, særlig innen dyp teknologi. Hun pekte på at Norge må øke tempoet og tenke nytt om finansiering for å holde tritt med den raske teknologiske utviklingen. Hun etterlyste mer fremtidsrettede tiltak for å øke investeringer i næringslivet og styrke næringsrettet forskning.
Bygge sterke innovasjonsøkosystemer
Diskusjonen beveget seg deretter over på hvordan vi kan styrke samspillet mellom forskning, utdanning og næringsliv – og dermed oppnå større verdiskaping. Et panel bestående av Mari Sundli Tveit (Forskningsrådet), Toril Hernes (NTNU), Alexandra Bech Gjørv (SINTEF) og Elisabeth Haugsbø (Tekna), løftet frem ulike perspektiver på hva som må til for å lykkes.
Elisabeth Haugsbø pekte på tre sentrale utfordringer: mangel på realfaglig utdanning, begrensede forskningsmidler og for lite tid: god forskning krever tid – og dette handler i bunn og grunn om å investere i fremtiden.
Mari Sundli Tveit uttrykte optimisme om at vi allerede er godt i gang, men at det trengs økt volum på forskning og innovasjonsinvesteringene. Det kreves nytenkning og tilpasning i virkemiddelapparatet, mer langsiktige satsinger og samarbeid mellom aktører, samt bruke det gode utgangspunktet vi har i forskningsmiljøer.
Toril Hernes fremhevet kraften som ligger i å kombinere utdanning, forskning og innovasjon for verdiskaping. Hun viste til hvordan utdannede kandidater som går rett inn i arbeidslivet, og forskningssamarbeid som omsettes til konkrete innovasjoner – som eksempelet med norskutviklet hjerteultralydteknologi. Dette viser at virkemidler som fremmer samspill mellom kunnskapsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor er avgjørende for å utløse større investeringer.
Alexandra Bech Gjørv trakk frem behovet for å styrke teknologiinnholdet i norsk næringsliv og satse på høyproduktive sektorer med vekstpotensial, særlig der de kritiske teknologiene kombineres med bransjekunnskap. Hun understreket viktigheten av å bygge sterke innovasjonsøkosystemer rundt kritiske teknologier, og viste til initiativer som kvanteklyngen, samarbeidet mellom NTNU, SINTEF og UiO, MiNaLab og SFIer (Sentre for forskningsdrevet innovasjon). Samtidig advarte hun mot manglende norsk deltakelse i europeiske satsinger, og etterlyste smartere bruk av forskningsmidler for å utløse mer privat investering.
