Til hovedinnhold

Industriell bioteknologi

Industriell bioteknologi

Du er her:

SINTEFs satsing på Industriell bioteknologi bidrar til å sikre en framtidig bærekraftig bioøkonomi. I industriell bioteknologi benyttes enzymer og mikroorganismer til å framstille produkter innen sektorer som fin- og bulkkjemikalier, farmasøytika, mat og fôr, papir, tekstiler, energi, materialer og polymere.

Kontaktperson

Håvard Sletta
Forskningsleder
915 44 429

Ekspertiser

Biofarmasøytika, medisinsk teknologi og nanomedisin

Oppdagelse, karakterisering og produksjon av biofarmasøytika har vært et viktig forskningsområde for SINTEF i mer enn 25 år. Hovedfokus har vært utvikling av effektive mikrobielle produksjonsprosesser. Vi har utviklet en rekke metoder, teknikker, analyser og laboratorier for å støtte denne aktiviteten. Medisinsk teknologi og nanomedisin er raskt voksende fagområder internasjonalt og i SINTEF. Vårt fokus er utvikling og bruk av nanopartikler for styrt medisinering, utvikling av biosensorer og nye løsninger for terapi og diagnose.
Heidi Johnsen
Forskningsleder
982 43 914

Funksjonell metagenomikk og enzymteknologi

Funksjonell Metagenomikk FOU er et relativt nytt og raskt voksende fokusområde på SINTEF. Basert på en lang tradisjon innenfor Marin Bioprospektering på SINTEF og NTNU er målsettingen å få tilgang til og utvikle det metabolske potensialet av hele den mikrobielle biodiversiteten i naturlige habitat, inkludert den store majoriteten av mikroorganismer som ikke enkelt lar seg dyrke under laboratoriebetingelser.
Alexander Wentzel
Seniorforsker
932 00 776

Mikrobiologi og biokjemi i næringsmidler og fôr

I næringsmidler og fôr kan det skje både ønskede og uønskede mikrobielle, biokjemiske og kjemiske prosesser og reaksjoner under produksjon og lagring. Eksempler er melkesyregjæring i syrnede melkeprodukter og spekepølse, og mikrobiell og enzymatisk modning av ost, kjøtt- og fiskeprodukter, men også mikrobiell forråtnelse, enzymatisk degradering og harskning. Ulike tiltak og strategier kan benyttes for å kontrollere, fremme eller hindre disse prosessene. Bioteknologiske metoder kan også benyttes for å produsere næringsmiddel- og fôringredienser slik som flerumettede fettsyrer.
Kjell Domaas Josefsen
Seniorforsker
930 86 027

Miljøbioteknologi og mikrobiologi

Mikrobielle prosesser er et viktig forskningsområde i SINTEF Industri. Avdeling for Bioteknologi og nanomedisin har de ti siste årene arbeidet med mikrobielle prosesser knyttet til miljøteknologi. Eksempler er omdannelse av forskjellige typer råmateriale til biodrivstoff og plattformkjemikalier, nedbryting av råolje og andre uønskede og tungt nedbrytbare kjemikalier i naturen og bioreaktorer, og begroing/biofilm på ulike overflater i alt fra vannsystemer til skipsskrog.
Sidsel Markussen
Forsker
930 85 978

Systembiologi og syntetisk biologi

SINTEF Industri, avdeling for Bioteknologi og Nanomedisin er og har vært koordinator og deltager i flere transdisiplinære nasjonale og internasjonale prosjekter med målsetting om å beskrive mikrobielle celler på et systemnivå som gjør det mulig å utvikle dem til effektive mikrobielle cellefabrikker ved hjelp av metabolsk ingeniørkunst og anvendelse av "top-down" syntetisk biologi og molekylærbiologiske teknikker.
Alexander Wentzel
Seniorforsker
932 00 776

Prosjekter

Senter for digitalt liv Norge (DLN)

mandag 28. juni 2021

Et nasjonalt senter for transdisiplinær bioteknologisk forskning, utdanning og innovasjon.

TrippelNano - Trippel målstyring av biodegraderbare nanopartikler rettet mot bryst og kolorektal kreft

onsdag 23. september 2020

I dette prosjektet skal SINTEF videreutvikle en målrettet behandlingsstrategi som allerede har gitt lovende effekter i dyr med svulster, fra pasienter. Strategien baserer seg på bruk av nanopartikler utviklet ved SINTEF som inneholder cellegift.

SIP GUT: Utvikling av verktøy for tarm-mikrobiota forskning

fredag 25. september 2020

Tarm-mikrobiota er alle mikroorganismer som lever i tarmen. De spiller en betydelig rolle for både helse og sykdom hos mennesker og dyr. Bedre forståelse av samspill mellom tarm-mikrobiota og vert kan derfor være av stor betydning for utvikling av nye behandlingsmetoder mot ulike sykdommer og økt velvære hos både mennesker og dyr.
Se alle prosjekter

Laboratorier

Fermenteringslaboratorium

SINTEF har et nasjonalt ledende laboratorium for fermentering og utvikling av mikrobielle og celle-baserte produksjonsprosesser. Her har vi utstyr for robotisert dyrking i liten skala (≤1 ml) i brønn-plater, inkubatorer for rysteflasker (10-500 ml), laboratoriefermentorer (1-3 L) og et pilotskala laboratorium med to fermentorer (50 L og 300 L) for oppskalering og prøveproduksjon.

Massespektrometri - Avanserte forskningsbaserte analyser

Vi utfører forskningsbaserte massespektrometriske (MS) analyser og "High Throughput Screening" (HTS) analyser for SINTEF, andre forskningsinstitusjoner, universiteter og industri.

Molekylærbiologi lab

Vi har topp moderne utstyr for molekylærbiologisk aktivitet, inkludert en Illumina MiSeq sekvensator, droplet digital PCR (ddPCR), Agilent Bioanalyzer, CHEF Mapper XA pulsfelt geleelektroforese system og et Bluepippin –kassettbasert gelelektroforesesystem for DNA og proteinseparasjon, samt ÄKTA FPLC utstyr for rensing av proteiner. Våre medarbeidere har mange års erfaring og behersker de fleste relevante problemstillinger tilknyttet genetisk modifisering av bakterier.
Se alle laboratorier

Aktuelt

SINTEF blir partner i Senter for digitalt liv Norge

tirsdag 29. juni 2021

Senteret digitalt liv Norge er et tiltak som skal stimulere til samarbeid mellom akademia og industri. Nå er SINTEF en av sju partnere i en nasjonal kompetansehub for transdisiplinær bioteknologisk forskning, utdanning og innovasjon.

Nytt samarbeid mellom Norvax og SINTEF

tirsdag 27. april 2021

Covid-19 startet et kappløp for å finne vaksiner som kan sette en stopper for pandemien. Pandemien har satt norsk beredskap på en ekstrem prøve og har synliggjort at vi må øke vår beredskap i møte med fremtidige prøvelser.

Hvor sikre er koronavaksinene?

torsdag 14. januar 2021

De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
Alle aktueltsaker
z