Nyheter - beredskap

Systemer for posisjon, navigasjon og tid tas ofte for gitt i hverdagen. Men når de svikter, bør vi ha tenkt på en reserveløsning.

Regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning leverte i dag sin sluttrapport med et tydelig hovedbudskap: klimaendringene vil merkes i alle deler av samfunnet, og tilpasning er et felles ansvar.

En ny nordisk-baltisk allianse av ledende forskningsinstitutter (RTO-er) ble tirsdag offisielt lansert i Brussel. Målet er å styrke Europas totalforsvar og samfunnssikkerhet gjennom tettere samarbeid om kritiske teknologier og industriell kapasitet.

Oslos nye vannforsyning krever robuste løsninger. Derfor fullskalatestes konsollene som skal bære rør og dekker i tunnelen.

Forsvaret vil ha lokal mat. Bøndene vil levere. Men regelverk, rammeavtaler og manglende logistikk stopper maten på vei til soldatene.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås det å øke den økonomiske rammen til Norsk havteknologisenter med totalt 886 millioner kroner. Forslaget innebærer at kostnaden for senteret forventes å øke fra ca. 11.5 til ca...

Programmet for Energieffektiv Fremtid 2026 er klart. Konferansen samler de som jobber med energieffektivisering i norsk industri, og 21. mai får du teknologistatus fra leverandørene, driftsresultater fra sluttbrukerne og forskningsfronten fra SINTEF...

Sammen med en rekke europeiske partnere skal SINTEF bidra med å utvikle teknologi for et tryggere Europa med vår undervannsteknologi og vår maritime teknologi. Vi skal bidra til en ny standard for avanserte undervannsnettverk og få fart på overgangen...

Om du bor trangt, er det ikke nødvendigvis lett å lagre vann og tørrvarer til sju dager ved en krise.

I en stadig mer usikker verden, kan roboter allerede nå spille en viktig rolle i sikring og vedlikehold av kritisk infrastruktur.

Den første førerløse båten som overvåker sjøkabler, er her. Europa vil fort trenge en armada av slike – og dermed også snarlige grep som forebygger krasj med andre fartøy.

Ved hjelp av reperasjon, gjenproduksjon og gjenbruk skal et nytt Grønn Plattform-prosjekt gjøre norsk elektronikkindustri mindre avhengig av kritiske råmaterialer og globale verdikjeder.

Ved hjelp av egenutviklede droner og avanserte sensorer kan forskere nå se både under snøen og ned i bakken. Målet er å redusere både samfunnsrisiko og naturinngrep.

Betong det aldri er stilt så høye krav til. Avvik som ikke får være større enn på millimeternivå. Til og med jordas krumning må tas hensyn til når verdens mest avanserte laboratorier skal bygges.

Ved opprusting i Arktis blir også kulden en fiende, særlig for soldater fra varmere land. Smarte klær som leser av kroppens tilstand og varmer opp brukerne kan bli redningen.

Sikkerhetssystemer mot ulykker offshore møter målbare krav, deriblant til reaksjonstid. Krav til cybersikkerheten bør utformes likedan.

Kunstig intelligens gjør det enklere for forskere og industrien å lage raske og presise metoder for beregning av motstand på skip.

Forskere har bygd en drone som går på hydrogen. Det gir oss mulighet til å fikse strømbrudd raskere og erstatte farlige helikopteroppdrag.

Et nyutviklet plastmateriale av samme type som brukes i bleier til spedbarn, kan samle rent og trygt drikkevann fra luft.

Etterspørselen etter datasentre øker raskt. Nå skal et nytt prosjekt undersøke hvordan de kan utvikles med lavere effekttopper, bedre utnyttelse av overskuddsvarme, smartere nettilknytning og mindre belastning på miljøet.

Når klimaendringer øker risikoen for flom og andre ekstreme hendelser, blir det stadig viktigere å identifisere klimatilpasningstiltak som gir størst samfunnsøkonomisk nytte.

Med økt press på Arktis blir sikker vannforsyning en sentral del av beredskapen. Nå undersøker forskere hvordan Isdammen kan rustes for framtidens utfordringer.

Det gjøres store kunnskapsinvesteringer i dyp teknologi i Norge. Et av de fremste fagmiljøene innen dype teknologier finner du på MiNaLab, som næringsministeren besøkte denne uken.

UNCDF og SINTEF går sammen for å utforske hvordan dristige konsepter kan bli til praktiske løsninger – på tvers av teknologi, politikk, finans og samarbeid.

På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.

Alenefiske er Norges farligste yrke. En ny sikkerhetsalarm kan redde liv ved at den automatisk stopper båten og varsler Kystradioen og nærliggende fartøy.

SINTEF deltar som forskningspartner i prosjektet B-READY (Batterisystemer for grønn omstilling og økt beredskap) som ledes av Pixii.

SINTEF skal lede to nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI Seaweed skal se på hele verdikjeden innen taredyrkning, og SFI CICU vil forske på økt utnyttelse av undergrunnen.

Hvordan skal vi bygge fremtidens byer, og hvordan kan vi utnytte undergrunnen på en innovativ og bærekraftig måte? Dette er kjernespørsmålene for et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som SINTEF skal lede.

I en tid hvor teknologisk innovasjon og europeisk forsvarssamarbeid står sentralt, er prosjektet ARMETISS i full gang med å utvikle neste generasjons soldatsystemer.

SINTEF har undersøkt ulike platekledninger som beskytter EPS i vegger. Resultatene overrasket forskerne og kan komme til å endre praksisen i bransjen.

Overgangen fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi krever mer enn gode intensjoner – det krever rask spredning av ny teknologi, sterke forskningsmiljøer og et næringsliv som tør å satse.

Hvor og når blir støy fra turbiner plagsom og påvirker hverdagen? Hvordan kan man drifte en vindpark innenfor akseptable støygrenser, samtidig som man leverer strøm? Dette skal prosjektet PreWinT finne ut av.

Lagring av hydrogen i avviklede olje- og gassreservoarer kan åpne for en fornybar offshore-fremtid for landet.

Norge satser på kornberedskap, men dagens siloer er sårbare.

Kunnskapsnivået om cybertrusler i transportsektoren er lavt, både i akademia og i samfunnet for øvrig, mener SINTEF-forsker. Når norske busser kan hackes fra Kina, går det ut over tilliten vi har til teknologien rundt oss.

SINTEF reiser til COP30 med en liten delegasjon og deltar på flere arrangementer med innledninger og faglige bidrag. I tillegg arrangerer vi et offisielt side-event sammen med NTNU. Vi løfter fram forskning og teknologi som nøkkel for å nå...

I Norge har utbyggerne krav om å sette inn pipe i de fleste nye småhus. Men krav om montere ildsteder finnes ikke. Det er et paradoks, mener SINTEF-forsker.

Ofotbanen og Malmbanan, som går gjennom arktiske strøk med ekstreme værforhold, blir testarena for fremtidens jernbaneteknologi.

Ble du tatt av vinden? Da Amy tok oss til nye stormfulle høyder og feide over Sør-Norge med ødeleggende kraft, var det neppe så mange som diskuterte strømprisen.

I lys av skadene etter Amy og tidligere ekstremuvær, bør Norges beredskapsplaner ta lærdom av et paradoks som inntraff under fjorårets katastrofeflom i Valencia.

Verden endrer seg i forrykende fart, og Teknologidagene endrer seg med den. Nå har påmeldingen åpnet – vi møtes 1. og 2. desember i Trondheim.

Skredet i Levanger demonstrerte nasjonale sårbarheter i en tid der samfunnssikkerhetsperspektivet trenger høyere prioritet i utviklingen av transportinfrastruktur i nord.

SINTEFs nyeste spin-off, Previse Technologies, utvikler teknologi som gjør det mulig å oppdage skjult rust på isolerte prosessrør før det oppstår ulykker. Teknologien, utviklet ved SINTEF Energi, kan kutte vedlikeholdskostnader med milliardbeløp bare...

Vi kan spare både natur og store investeringer i kraftutbygging hvis vi utnytter energipotensialet som ligger i bygg bedre. Likevel får dette hverken særlig oppmerksomhet eller politisk støtte.  Hvorfor ikke?

Klimaendringer, geopolitiske spenninger og økonomisk uro utfordrer fundamentet i samfunnet vårt. Nå inviterer SINTEF til et dagsseminar for å diskutere hvordan bygg, infrastruktur og mobilitet kan rustes for en mer uforutsigbar fremtid.

Da kan vi gjøre en forskjell, slik Canada i sin tid gjorde i kampen mot landminer.

Under bakken skjuler det seg en taus og dødelig trussel som krigen har etterlatt seg i form av miner, eksplosiver og giftige rester. Over 87 000 km² land i Ukraina er potensielt forurenset, et område større enn hele Østerrike.

Høy beredskap krever bygninger som kan spare på strømmen, lagre energi og produsere den selv. Det er vi altfor lite opptatt av.

I oktober inviterer vi næringsliv og forskningsmiljøer til Brussel for å diskutere hvordan Norge kan bidra til å styrke Europas sikkerhet, motstandsdyktighet og konkurranseevne gjennom forskningssamarbeid.