Siste nytt fra SINTEF

Nytt planleggingsverktøy kan spare fellesskapet for milliardbeløp når undervannsbrønner på sokkelen skal plugges igjen etter endt produksjon.

Teknologi som omgjør klabbeføre til tørrsnø i undersjøiske "løyper", kan snart kutte kostnader og karbonutslipp på sokkelen.

Alexandra Bech Gjørv holdt et innlegg og møtte mange viktige kunder under ONS denne uka. Her kan du lese og oppleve hvordan det gikk under en av verdens mest betydningsfulle olje-, gass- og energikonferanser.

Det vil koste flere hundre milliarder kroner å plugge over 4000 utviklingsbrønner på norsk sokkel.

Framtidas oljearbeidere vil kanskje måle noen milliontedels millimeter på strømpelesten – og gi oss olje som i dag forblir i reservoaret.

Gassbrønner klarer seg lenger enn forventet før de må ha fordyrende hjelp mot alderdommen, viser norske lab-forsøk.

Plattformene på norsk sokkel bruker like mye strøm som en stor norsk by – på å løfte vann opp til plattformdekket og frakte kjemikalier ned.

Lagring av CO₂ i deponier under havbunnen vil være svært trygt, og risikoen for lekkasje minimal. For sikkerhets skyld vil de likevel bli overvåket med følsomme måleinstrumenter. Slike instrumenter har vært testet i feltforsøk i et sandtak i Svelvik.

Norges viktigste bidrag til å få ned de globale utslippene er økt produksjon av gass.

Deler av Norges oljevelstand ble til i SINTEFs flerfaselaboratorium. Nå er "fødestua" oppgradert for å krympe CO₂-utslipp og kostnader på sokkelen.

CO₂ står fram som vår tids syndebukk. Hvordan skal vi få puttet den ned i jorda eller under havbunnen så vi blir kvitt den for godt?

Helsesjekk for stein, basert på bruk av lydbølger, kan øke oljeutvinningen og forenkle planlegging av CO₂-lagre.

Det nye testutstyret, en polyaksiell lastramme, vil gi nye og bedre muligheter til å studere: borehullstabilitet, erosjon av reservoar-bergart ved hydrokarbon produksjon samt oppsprekking, nærmere in-situ betingelser enn tidligere mulig, og vil være...

Olje- og gassforskning er forutsetningen for Norges materielle rikdom og utgjør navet i tunge norske utdannings- og forskningsmiljø. Derfor er det på høy tid med en debatt om det faktum at staten bare bruker “smuler” på denne disiplinen.

En samlet opposisjon ønsker kullkraftverk med CO₂-rensing på Svalbard. I tillegg vil partiene doble oljepengebruken på miljøteknologi.

Morgendagens offshore-olje er seig – og blir tung å ilandføre. Men ny viten gir håp for felt som i dag ville fått rødt lys fra økonomene.

Nyfødt “moldvarp” peiler seg inn på små oljereservoar – en nesten urørt pengebinge.

Å bore en oljebrønn er ikke hva det var. Det krever sine verktøy, en pilots fingerferdighet – og bøttevis med erfaring.