Denne skolen får strøm fra solceller og gjenbrukte elbilbatterier
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Mens andre har løpt rundt i fåfengt jakt på en solflekk, har Mariann og Iver fått nyttig arbeidserfaring bak en skjerm og på lab. Det angrer de ikke på.
Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5 gradersmålet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk er 100 kroner brukt 500 kroner spart.
En studie som ble lagt fram på Arendalsuka viser at det er mulig å halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.
Et pilotprosjekt på Trosvik skole i Fredrikstad vil gi mer kunnskap om gjenbruk av elbilbatterier. Batterianlegget på skolen settes i drift høsten 2023, og skal blant annet bidra til at bygget kan bruke sin egenproduserte solenergi når strømprisene...
I Palma vil forskere blant annet bruke VR-briller når beboerne involveres i dette arbeidet.
Mange naturinngrep kan unngås gjennom bedre utnyttelse av eksisterende energiressurser.
I Bærum er det oppført et demobygg som er en del av EU-prosjektet Cultural-E. SINTEF bidrar med å definere løsninger for plussenergibygninger under norske forhold.
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
Mære Landbruksskole har mål om å bli en nullutslippsgård. Men hva innebærer det? Som pilot i FME ZEN går de gjennom gården med ekspertblikk.
Bærum kommunen har vedtatt at den tidligere flyplassen Fornebu skal være etablert som et nullutslippsområde innen 2027. Men hvordan kan vi vite at de valgene man tar er riktige og varige?
Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.
Voldsløkka blir den første plussenergiskolen i Oslo. SINTEF og NTNU har blant annet sett på strategier for plassering og utforming av bygningsintegrerte solceller.
Demobygget på Østerås er et passivhus i massivtre, bygget på en utslippsfri byggeplass.
– Hva vi gjør i dag vil være avgjørende for fremtiden i våre lokalsamfunn, våre byer og verden rundt oss.
Definisjonen er selve rammeverket for arbeidet med å nå målet om nullutslippsnabolag.
Bygningsintegrerte solceller fungerer både som kledning på vegg eller tak og som strømgenerator. Denne teknologien kan dermed spare både energi og byggematerialer.
Forsknings- og innovasjonsmiljøer over hele landet skal kunne benytte seg av e-infrastrukturen som skapes.