Forskningsporteføljen og bærekraftsmålene

Ved bruk av spillteknologi, nettbrett, og hodetelefoner, har prosjektet "I hear you" utviklet et system for hørselstesting av barn på skoler i Tanzania. Målet er å bidra til å inkludere barn med hørselsnedsettelser i skole og utdanning, og på denne måten redusere fattigdom. Prosjektet har screenet over 400 barn fordelt på tre skoler, hvor forekomsten av hørselsnedsettelser varierte mellom 7-16 prosent. Når hørselsnedsettelse blir oppdaget tidlig, kan denne ofte behandles og forebygges, og dermed føre til at færre barn dropper ut av skolen.

Verdens matproduksjon står overfor store teknologiske og miljømessige utfordringer som må løses om den skal bli bærekraftig. Prosjektet ProSeaFood utvikler prototyper av matprodukter som inneholder prosessert tare. Produktene evalueres ut fra sensoriske egenskaper, næringsinnhold, og helsefremmende effekter. Prosjektet arbeider også med metoder for prosessering av tare til matingredienser i industriskala. Det jobbes langsiktig mot lansering av nye produkter til det spanske og norske markedet.

Ideen bak Social Health Bots er at nettbaserte chatboter vil senke terskelen for ungdom til å stille spørsmål og be om hjelp relatert til mental helse. Dette vil styrke ungdoms tilgang til pålitelig informasjon og støtte, og dermed bidra til et mer effektivt tilbud. Tilbudet vil også være inngang til mer omfattende helsehjelp. Evalueringer av prototyper har i dag lovende resultater og viser at unge finner nytten av chatbots for helseformål.

MEDPROT har som mål å bygge opp industri for produksjon av biologiske medisiner i Norge. Prosjektet har fokus på antistoff (en type protein), som blant annet blir brukt til kreftbehandling. Produksjonen skjer i cellekultur, og prosjektet har som mål å forstå og utvikle prosessene for å få bedre produktutbytte og -kvalitet. Raskere og billigere produksjon av antistoffer vil bidra til å gjøre denne type medisiner tilgjengelig for en større del av verdens befolkning.

Prosjektet BOOST har som mål å skape gode og inkluderende skolemiljøer og dermed hindre frafall fra skole og påfølgende ekskludering fra samfunnet. BOOST arbeider med å utvikle en fleksibel og forebyggende skoletilnærming som promoterer god mental helse og som integreres i et skolemiljø på en bærekraftig måte. Tilnærmingen skal testes og tas i bruk på skoler i Norge, Spania og Polen. Målet er at den skal kunne brukes på flere skoler, nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet omfatter analyse av nesten 300.000 spørsmål, stilt av ungdom på informasjons- og kommunikasjonskanalen ung.no. Innsikten fra forskningsarbeidet kan bidra til bedre kunnskap om hva ungdom faktisk er opptatt av og lurer på. Et spesielt viktig funn er at gutter i langt mindre grad oppsøker hjelp enn jenter. Dette har bidratt til at ung.no har satt større fokus på kjønn og likestilling, og til en bevisstgjøring blant panelet som besvarer spørsmålene fra ungdom.

Prosjektet STOP-IT handler om hvordan man kan beskytte vannforsyninger mot fysiske trusler og cyberangrep. STOP-IT bidrar med en integrert, skalerbar, og fleksibel teknologisk plattform som er utviklet opp til minimum nivå syv på TRL-skalaen (teknologisk modenhetsnivå). Løsningene som utvikles vil hjelpe operatører til å prioritere risiko og utvikle en realistisk tilnærming og plan for å styrke beskyttelse av fysisk og digital infrastruktur. Dette vil i fremtiden bidra til å sikre driftskontrollsystemer i europeiske vannverk.

Prosjektet har som mål å gjøre solkraft enda grønnere. Prosjektet har gått systematisk til verks for å redusere forbruket av kostbare ressurser i produksjonen, uten at effekten på sluttproduktet går ned. Eco-Solar har også utviklet et solcelle-panelkonsept som gjør det mulig å demontere og gjenbruke hovedkomponentene. Totalt har innovasjonene i prosjektet redusert det økologiske fotavtrykket fra solcelleproduksjon med 45 prosent, kostnadene med ni prosent, og karbonfotavtrykket med omtrent 20 prosent.

SHOP er et verktøy for planlegging av vannkraftproduksjon én til to uker frem i tid, for å sikre optimal bruk av ressursene. En studie fra Impello Management og Menon Economics viser at planleggingsverktøyet har økt verdien av vannet i norske kraftreservoar med to prosent, som tilsvarer 6,8 milliarder kroner på 10 år. SHOP kan anvendes ved ulike vassdrag og har i den senere tid gjennomgått store forandringer som konsekvens av en økende brukergruppe med differensierte behov.

Klima 2050 er et senter for forskningsbasert innovasjon som har som mål å redusere samfunnsrisikoen tilknyttet klimaendringer fra blant annet økende nedbørsmengder og flom. Senteret, som SINTEF leder, forsker på risikoreduserende løsninger gjennom tilpasning av bygninger og infrastruktur, samt løsninger for å styrke selskapers innovasjons-kapasitet. Et pilotprosjekt i senteret er Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommunes nettverk for klimatilpasning, som bidrar til implementering av kunnskap i alle kommunene i fylket.

Prosjektet skaper arbeidsplasser, tilrettelegger skoler og hjelper mennesker med funksjonshemming til å leve selvstendige liv. LOREWO produserer og reparerer rullestoler i Namibia og Zimbabwe, og bidrar årlig til at over tusen personer med funksjonsnedsettelser og deres familier kan få hjelpemidler, individuell tilpassing, opplæring, oppfølging og reparasjon av hjelpemidler. Prosjektet bygger på erfaring fra norske hjelpemiddelsentraler, men er tilpasset lokale forhold i lavinntektsland.

Forskningssenteret FME ZEN, som SINTEF er en del av, har som mål å utvikle kunnskap, løsninger, og konkurransedyktige produkter. Disse skal bidra til realisering av bærekraftige bygg og områder som har null utslipp av klimagasser relatert til bygging, drift og transformasjon. I dag er ni pilotprosjekter, spredt over hele Norge, med i senteret. Forskningen i FMEene ZEN og ZEB viser et sparepotensial frem mot 2040 for frigitt energi i bygningsmassen på opptil 30 TWh ved aktiv implementering av nullutslippsbygg. Dette er like mye som den forventede økningen i behovet for elektrisitet.

ConZerW er et innovasjonsprosjekt som har som mål å utvikle kompetanse for å skape avfallsfrie byggeplasser. Dette skal skje gjennom prosessverktøy som kan støtte fagpersoner i de ulike fasene i byggeprosessen. Verktøyet kan bidra til god planlegging før materialer bestilles og effektiv montering i framtidens byggeprosjekter. I tillegg skal det utvikles metoder og modeller for analyse av materialstrømmer og verdikjeder på en fleksibel måte.

NCCS er et internasjonalt anerkjent forskningssenter for miljøvennlig energi, ledet av SINTEF. Senteret forsker på ulike teknologier for å fange, transportere, og permanent lagre CO₂. Teknologi for CO₂-håndtering muliggjør konkurransedyktige CO₂-frie produkter, sikrer verdien av naturgassen, og gir store muligheter for maritim sektor, inkludert CO₂- transport på skip. CO₂-håndtering kan trygge 200 000 norske arbeidsplasser og skape 70 000 nye innen 2050, og er et verktøy for klimapositive løsninger.

Forskningsprosjektet Kunnskap og metoder for å forebygge rømming ble satt i gang for å finne årsaker til hendelser som fører til rømming av fisk fra oppdrettsanlegg og hva som kan hindre dette. Prosjektet identifiserte årsaker til alle rømmingshendelser i perioden 2010-2018, og har følgelig utviklet metoder for gransking av rømmingshendelser, og konkrete tiltak for å redusere slike hendelser. I forbindelse med prosjektet har nettsiden www.hindreromming.no blitt opprettet, der ansatte i havbruksnæringen er målgruppe.

Prosjektet har på oppdrag fra Trøndelag Fylkeskommune kartlagt volumtilgang og undersøkt hvordan man kan realisere økt verdiskaping fra bioressursene i Trøndelag ved å utnytte restråstoffer på tvers av hav-, jord- og skognæringene i regionen. Vi har konsentrert arbeidet rundt mulighetene som ligger innen Bioprospektering, Bioraffinering, Forproduksjon og Bioenergi, og effekten ny teknologi kan ha for utvikling av nye forretningsmodeller, og identifisert satsingsområder som vil styrke næringsutvikling, sysselsetting og bidra til etablering av grønn og verdifull industri i regionen.

Prosjektet undersøkte om det ble gjort forsøk på informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. Metoden er både kvantitativ og kvalitativ analyse av brukergenerert innhold fra et utvalg sosiale medier og nettsteder som representerer politiske aktører, tradisjonelle media og "alternative media". I tillegg ble materialet analysert med tanke på spredning av kjente falske nyheter, og det ble påvist påfallende og til dels mistenkelige kommunikasjonsmønstre, uten at dette kan knyttes til utenlandske aktører. Det hele hviler på avansert "scraping", maskinell innhenting av kommentarer fra sosiale medier, kombinert med undersøkelser fra Faktisk.no og utenlandske analyser.

Prosjektet er del av et samarbeid mellom ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og IDB (Den interamerikanske utviklingsbanken). SINTEF er medlem i ILOs Green Jobs Assessment Institutions Network (GAIN) og bidrar til kompetansebygging til denne typen analyse. SINTEF har undersøkt i hvilken grad arbeidsplasser påvirkes av ulike strategier av dekarbonisering. Prosjektet har bidratt til å gi innsikt og kunnskap om arbeidsplasser og karbonutslipp i ulike sektorer i 20 land i regionen Latin-Amerika og Karibien. Tallene omhandler sektorer og utslipp i dag og ved 70 ulike mulige senarioer for 2030 og 2050.