Til hovedinnhold
Norsk English

Tenk langsiktig om boligoppgradering

Eksempel på ambisiøs oppgradering av typisk 70-talls bolig. Her er hele frontveggen, både sokkelveggen som er i mur og veggen over som er bindingsverk, kledd med luftet trekledning. Illustrasjon: RATIO arkitekter as
Med en trinnvis plan kan flere boligeiere få råd til oppgradering, og boligmassen blir på sikt mer energivennlig.

Med en trinnvis oppgradering av eneboligen kan man fordele utgiftene over et lengre tidsrom. Samtidig vil en helhetlig plan sikre et trygt og fuktsikkert oppgraderingsforløp.

Når man likevel skal rehabilitere og skifte ut bygningsdeler, kan en ambisiøs oppgradering være økonomisk gunstig. Ønsker man å oppgradere en eldre enebolig til dagens standard, uten at investeringskostnadene blir så store at man ikke har råd til å sette i gang, kan man dele opp prosessen i de tre trinnene taktrinnet, veggtrinnet og kjellertrinnet. Rekkefølgen på trinnene bestemmes ut fra beboernes behov og den tekniske tilstanden på taktekking, bordkledning, vinduer og drenering. Hovedtrinnene i oppgraderingen kan for eksempel innebære følgende:

  • Tak: Etterisolering, ny vindsperre og tetting, klargjøring for solfanger/solceller, ny taktekking, balansert ventilasjon
  • Yttervegg: Etterisolering, ny vindsperre, nye vinduer/dører, klargjøring for solfanger/solceller, ny kledning, balansert ventilasjon
  • Kjeller: Ny drenering, etterisolering av yttervegger/innervegger/kjellergulv/tak, nye dører/vinduer, rørnett for vannbåren varme

Oppgraderingen er på et ambisiøst nivå når alle de tre trinnene er gjennomført.

Utfordrende overganger

Løsninger for overganger mellom yttertak, yttervegg og kjeller kan være utfordrende. Det må sikres god, kontinuerlig vindtetting med klemming/teiping ved overgangene. Størrelsen på opprinnelige takutstikk og hvilke trinn som gjøres først av vegg og tak, vil ha betydning for prosjekteringen av denne detaljen.
Hvis kjellertrinnet gjennomføres først, vil beslaget i overgangen mellom kjellermuren og veggen over være synlig frem til veggtrinnet gjennomføres. På et sokkelhus fra 70-tallet kan det for eksempel være aktuelt at hele frontveggen kles med luftet trekledning, både sokkelveggen som er i mur og veggen over som er bindingsverk.

Helhetlig energiplan

En helhetlig energiplan for oppgraderingen forhindrer klattrehabilitering og bidrar samtidig til et trygt og fuktsikkert forløp. Energiplanen skal vise i hvilke trinn innstallering av balansert ventilasjon, fremtidsrettet energiforsyning og ev. nytt elektrisk anlegg og VVS skal gjennomføres. De tekniske installasjonene kan også utgjøre et eget trinn, for eksempel ved at innvendige tiltak utføres først, men det vil være hensiktsmessig å la de trinnene som reduserer oppvarmingsbehovet mest gi grunnlag for dimensjonering og valg av oppvarmingssystemet.

Tilstandsanalysen avgjør

Planlegging av en omfattende oppgradering bør gjøres samlet, både for innvendige og utvendige tiltak. Utskifting av kjøkken, bad, elektrisk anlegg og vannrør bør også inkluderes i planen. En tilstandsanalyse er et viktig utgangspunkt for planen og vil synliggjøre hvilke tiltak som haster mest. Kartlegging av forventet levetid på eksisterende bygningsdeler og vurdering av omfanget for mellomløsninger vil ha betydning for rekkefølgen på oppgraderingstrinnene. Uansett vil nok beboernes ønsker og behov ha størst betydning for prioriteringene.

Les mer

Rapporten Energiplan – tre trinn for tre epoker beskriver trinnvis oppgradering av eneboliger fra 60-, 70- og 80-tallet til et nivå tilsvarende dagens forskriftskrav eller bedre. Rapporten beskriver resultater fra to prosjekter, kompetanseprosjektet «Energiplan for rehabilitering av småhus til ambisiøst nivå» som er finansiert av Husbanken og innovasjonsprosjektet «SEOPP - Systematisk energioppgradering av småhus» som er finansiert av Norges forskningsråd og 12 partnere.
Les mer på seopp.net.

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

SEOPP

Prosjektvarighet:

01.10.2013 - 01.10.2016

Kontaktperson:

Anne G Lien

Kontaktperson