Nasjonal transportplan 2018-2029 har satt som mål å halvere utslipp fra transport, halvere utslippene fra drift og vedlikehold samt redusere utslippene fra bygging av infrastruktur med 40 % innen 2030. Anleggssektoren står for 30% av alle utslipp fra transportsektoren. I tillegg kommer indirekte utslipp fra byggematerialer. Det ligger et stort potensiale for økt konkurransekraft i en fossilfri og ressursoptimal anleggssektor.
Grønnere byggeråstoffer
SINTEF deltar i flere forskningsprosjekter som dreier seg om optimal råstoffutnyttelse, utnyttelse av mineralske overskuddsmasser og materialgjenvinning:
- Innovasjonsprosjektet Kortreist Stein skal utvikle nye tekniske løsninger, forretningsmodeller og planprosesser for bærekraftig bruk av lokale bergmasser fra infrastrukturprosjekter. Prosjektet har fokus på tunnelmasser, og her er det mye å ta av. Årlig produksjon i norsk tunnelindustri ligger historisk i snitt rundt 4 mill. m3 uttatt bergmasse, mens i årene fra 2012 har produksjonen steget fra 6 mill. m3 til over 7 mill. m3.
- Innovasjonsprosjektet RESGRAM skal utvikle resirkulert tilslag til bruk i veibygging og betongproduksjon. Utgangspunktet er betongavfall og gravemasser.
- Det regionale samarbeidsprosjektet SkiferUnik skal utvikle knuste kvalitetsprodukter basert på overskuddsmasse fra skifer.
Prosjektene studerer forbedringer og nye løsninger langs verdikjeden; fra masseuttak/bygging via lagring/deponering til prosessering, produktutvikling og dokumentasjon. Prosjekter som dette bidrar til sirkulær økonomi. Vi trenger flere slike i Norge.
Grønnere og billigere med sprøytebetong
Norsk topografi og kravene til geometri i nye prosjekter, gjør at vi ikke kommer utenom tunneler som en viktig del av transportinfrastrukturen. Med våre lange tunneltradisjoner og spenstige utbyggingsplaner bør Norge være i front i den teknologiske utviklingen av klimavennlig tunnelkonstruksjon.
Vi må blant annet utvikle bruken av sprøytebetong som permanent sikring. Her har Norge vært ledende i en årrekke, men i flere av de større utbyggingsprosjektene velges andre løsninger, med full betongutstøping eller prefabrikkerte betongelementer som sikring. Slike løsninger gir unødvendig høye miljøfotavtrykk og høye konstruksjonskostnader.
Med sprøytebetong kan CO2-utslippet fra tunnelbygging reduseres med opptil 60 % sammenliknet med full utstøping. Follobanen blir også 2 milliarder kroner dyrere enn nødvendig som følge av bruk av prefabrikkerte betongelementer (estimert totalkostnad for hele prosjektet er 23 milliarder kroner).
SINTEFs ambisjon er å etablere et FoU-prosjekt sammen med aktører i norsk tunnelbransje der målet er å utvikle slanke og bærekraftige sprøytebetongløsninger for vei- og jernbanetunneler uten høy trafikkintensitet eller svært dårlig bergkvalitet. Slik forskning kan gi viktige bidrag til en grønnere anleggssektor.
SINTEF inviterer anleggsnæringen til felles løft
Vi vil ha med næringen på et felles nasjonalt løft for å etablere et bredt nettverk for grønn konkurransekraft for alle aktører tilknyttet anleggssektoren. Nettverket, som baseres på partneravgift og støtte fra Forskningsrådet, skal bidra til å:
- Øke grønn innovasjon i anleggssektoren – basert på kunnskapsutveksling og etablering av et felles veikart
- Styrke konkurransekraften for den enkelte partner gjennom etablering av nye verdinettverk og økt tillitt mellom aktørene
- Øke offentlig og privat verdiskapning i en fossilfri fremtid – basert på samarbeid og felles forståelse av utfordringer og muligheter
- Etablere verdensledende piloter og demonstrasjonsprosjekter
- Øke bedriftenes internasjonalisering.
Nettverket er i etableringsfasen og målet er å igangsette medlemsaktiviteter i år.
