Siste nytt fra SINTEF

Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger.

I begynnelsen av oktober hadde det nasjonale smartgridslaboratoriet på Gløshaugen besøk av representanter fra ATOS – et stort internasjonalt selskap innen digital transformasjon og cybersikkerhet.

Raske klimaendringer i Arktis gjør at kulturminner på Svalbard forvitrer. Det kan tvinge fram en ny praksis for forvaltningen og kravene for vern.

Ugarelli er sjefsforsker i SINTEF og professor ved NTNU. I utnevnelsen fremheves blant annet hennes samlende og inspirerende lederstil.

Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.

Med 250.000 kroner til vinneren, ønsker arrangøren av Byggenæringens Klimapris å lokke frem de beste løsningene for å redusere næringens klimaavtrykk. I år deles prisen ut for tredje gang.

Juryen berømmer konsernsjef Alexandra Bech Gjørv for «å sette retning i en virksomhet som har tydelig bærekraftfokus og der ledelsen er opptatt av bedre forebyggende HMS-styring».

Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.

Byggforskserien gir råd om oppbygning av dekker på plasser og mindre veier. Fokus er på dekker med gate- og belegningsstein, plater og heller av naturstein, betong og tegl.

Nå har forskere funnet en ny måte å lage forbruksvarer på. De har utviklet en maskin som kan skreddersy dine hygieneprodukter. Maskinen baserer seg på KI.

– Det føles nesten som å komme hjem, sa digitaliseringsministeren på konferansen som skal få fart på digitaliseringen av Norge.

En ny anvisning i Byggforskserien beskriver oppbygningen av slake, luftede tretak med utvendig nedløp for vannavrenning.

Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.

Bilene våre har blitt bredere. Nå anbefaler SINTEF å øke bredden på parkeringsplassene.

Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.

Løsningen har vist seg å kutte over 95 prosent av klimagassutslippet – og nå har forskere funnet ut at betongen holder.

Kunstig intelligens gir unike muligheter, men det trengs mer kunnskap og mer ressurser skal vi komme på nivå med det potensialet teknologien har i dag.

Veidekke har brukt sanntidsovervåking av betong i tretti prosjekter de siste fem årene. Det har gitt bedre kvalitet og økt fremdrift. I tillegg kan det legge til rette for mer gjenbruk av materialer.