Vi trenger mer innovasjons- og teknologisamarbeid i bistanden
Globale kriser knyttet til fattigdom, energi, naturmangfold og klima, kan løses med teknologi og innovasjon. Det må gjenspeiles i utviklingssamarbeidet.
Globale kriser knyttet til fattigdom, energi, naturmangfold og klima, kan løses med teknologi og innovasjon. Det må gjenspeiles i utviklingssamarbeidet.
Hvordan kommer denne havmiljøavtalen til å påvirke deg som er i det havbaserte næringslivet?
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.
Norge har som mål å bli selvforsynt med bærekraftig fôr til all matproduksjon innen 2030. Skal vi komme dit er det nødvendig å tenke nytt.
Bærum kommunen har vedtatt at den tidligere flyplassen Fornebu skal være etablert som et nullutslippsområde innen 2027. Men hvordan kan vi vite at de valgene man tar er riktige og varige?
På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.
For at miljøambisjoner skal overleve detaljprosjekteringen, bør målene være konkrete. Man bør også synliggjøre konflikter mellom klima, miljø og andre hensyn så tidlig som mulig.
Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?
Forsknings- og innovasjonsmiljøer over hele landet skal kunne benytte seg av e-infrastrukturen som skapes.
SINTEF har lenge fulgt FN-forhandlingene om en ny global havmiljøavtale. Avtalen er en del av havrettskonvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
Magnetene i vindmøller kommer fra Kina. Materialene i el-bil batterier kommer i hovedsak fra Kongo. I dag fraktes viktige mineraler og metaller til Europa fra ustabile land langt unna. Kan vi sikre tilgangen på hjemmebane? Her er forskernes tre...
I forrige uke satte Folla Alger ut den første taren i sitt nye kombinerte oppdrettsanlegg for laks og tare i Steigen i Nordland.
Med et overskudd av produsert energi, blir Voldsløkka den første plussenergiskolen i Oslo. SINTEF og NTNU skal gjennom EU-prosjektet ARV forske på løsningene.
Forbruk av varer og tjenester – og ikke bare utslipp fra produksjon – må tas med i regnskapet. Men, hvordan får vi med utslipp fra de varene som er produsert i utlandet?
Kan vi stole på at de smarteste og mest helhetlige løsningene blir valgt?
SINTEFs fagmiljø peker på helse, industriell og marin bioteknologi som særlig viktige områder.
Innenfor rammene av det EU-finansierte prosjektet RESIST vil fire regioner, inkludert Sørvest-Finland, Sentral-Danmark, Catalonia og Sentral-Portugal, teste tilpasningsløsninger for fem sentrale klimautfordringer: flom, tørke, hetebølger, skogbranner...
SINTEF deltar på FNs klimatoppmøte, COP27, for å dele åpen forskning og kompetanse.