— Vindkraft er en fornybar energiressurs som er en del av svaret på klimakrisen. Men den har også et natur- og miljøavtrykk. Disse to størrelsene står jo delvis i motsetning til hverandre og må håndteres på en god måte, sier forskningsleder i SINTEF, Stian Husevik Stavland.
Han er prosjektleder for PreWinT, som står for “Prediction and mitigation of Wind Turbine noise and its impact on humans”.
Et prosjekt som går fram til 2028, og som skal forbedre forståelsen av hvordan mennesker opplever støy fra vindturbiner, samtidig som det skal utvikle modeller for støygenerering og -utbredelse under norske forhold.
Viktig med bedre verktøy
Vindkraft er en viktig del av Norges grønne omstilling, men støy fra vindturbiner skaper ofte usikkerhet og lokal motstand.
Norge har krevende topografi og klima som gjør at dagens modeller for støyberegning ofte gir unøyaktige resultater. Det kan bety at naboer blir mer plaget enn man trodde på forhånd, eller at produksjonen begrenses mer enn nødvendig for å unngå det man tror vil oppleves som støy.
Bedre kunnskap og verktøy er nødvendig for å sikre både samfunnsaksept og effektiv energiproduksjon, forteller Stavland:
— Målet med prosjektet er at vi skal forstå alt fra hvordan støyen bli generert og utbredt, til hvordan den påvirker mennesker. Og videre hvordan vi best kan balansere kraftproduksjon fra vind med påvirkning på miljø.
Prosjektet skal bygge bro mellom tekniske beskrivelser og hverdagslige erfaringer. Altså koble modeller til hvordan folk beskriver det de hører, sammen med synlighet, avstand og forventninger.
Det skal blant annet ta hensyn til at folk i nærområdet vil ha tydelig informasjon, kommuner trenger prognoser, operatører trenger veiledning for planlegging av produksjonen innenfor støygrensene, og myndighetene trenger dokumentasjon for norske forhold.
Skal utvikle digital tvilling
Prosjektet ledes av SINTEF og NTNU, med et bredt konsortium med Statkraft, Eviny, Akershus Energi, NTE, Eidsiva, Skagerak og Hydro. I tillegg veiledes prosjektet av blant andre NVE og Miljødirektoratet.
Onsdag 3. desember ble det avholdt kick-off-møte blant 21 deltakere.
— Et av hovedmålene med dagen var at alle skulle få en felles forståelse av hva vi ønsker å oppnå med prosjektet og hvordan vi vil arbeide for å nå dette. Et annet viktig mål var å diskutere hvordan industrielle partnere kan bidra til at resultatene blir best mulig. Spesielt gjennom å gi prosjektet tilgang til vindparker og deling av relevant data. Til sist at vi alle møtes for å bli litt bedre kjent. Og jeg føler at vi lykkes godt på alle disse områdene, sier Stavland.
Han forteller at det skal utvikles en digital tvilling som kombinerer målinger, simuleringer og driftsdata for å kunne planlegge og styre vindparker bedre, samt gi beslutningsstøtte til energiselskaper, myndigheter og lokalsamfunn.
Mest energi til minst ulempe
Statkraft var en av aktørene som bidro på oppstartsmøtet og som også har en sentral rolle videre i prosjektet.
— Dette er viktig for oss for å forbedre målemetoder og planlegging, slik at vi kan optimalisere vindparken i planfasen. Videre er det viktig for oss å kunne optimalisere driften. Vi ønsker å produsere mest mulig energi, mens vi samtidig lager minst mulig ulempe og plage for de rundt, sier Lars Martin Magnus fra Statkraft.
Han utdyper videre:
— Det å kunne ha en presis målemetode og beskrivelse av støyen, gjør at vi kan redusere støyen i perioder hvor den er høy og/eller la maskinene gå for fullt i perioden hvor støyen er lav. Per i dag har vi ikke et klart bilde av de væravhengige periodene. Det er viktig å også kunne se dette i sammenheng med faktiske helseeffekter. Det har vært gjort en del internasjonale studier, men vi har relativt lite på det i Norge. Vi henviser stort sett til Sverige, Canada og en del andre land. Det ser ut som det kan være forskjeller når vi sammenligner Norge med utlandet, avslutter Magnus.
