Mineraler og kritiske råmaterialer er avgjørende for vår grønne og digitale omstilling, og i Norge har vi både autonomien og ressursene til å kontrollere verdikjeder og være en attraktiv leverandør til Europa og allierte partnere. Samtidig synliggjør sammenvevingen av økonomi, sikkerhet og teknologiutvikling hvor avhengige vi og våre naboland er av globale forsyningskjeder.
I 2023 lanserte regjeringen en strategi for å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Hvordan sikrer vi at vi leverer på disse ambisjonen, slik at de kommer til nytte for oss og våre allierte på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte?
Under arrangementet "Mineraler – det kritiske innovasjonsgapet" på Arendalsuka, var Forskningsrådet og sentrale industri- og forskningsrepresentanter invitert til å snakke om hva som må til for å oppnå nettopp dette, og hvordan Norges plass i verdensøkonomien kan bli enda viktigere i fremtiden.
SINTEF, NTNU og NGU har sammen med næringslivet kartlagt innovasjonsutfordringer som må løses. Hvordan kan FoU bidra til å flytte oss nærmere ambisjonen?
Anbefalinger fra Forskningsrådet
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Forskningsrådet definert FoU-anbefalinger for å oppnå en kunnskapsbasert, bærekraftig og konkurransedyktig landbasert mineralnæring. På Arendalsmøtet lanserte Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, disse anbefalingene, som viser at bærekraftig mineralutvinning krever ny teknologi, god ressursforvaltning og styrket kunnskap om miljøpåvirkning og arealbruk:
- Kartlegging og tolking av mineralsystemer: utvikling av bedre metoder og teknologi for å identifisere og forstå mineralforekomster, inkludert bruk av kunstig intelligens.
- Økt ressursutnyttelse: utnyttelse av mineralforekomster skal gjøres på riktig måte, slik at miljøpåvirkning reduseres og lønnsomheten øker.
- Bærekraftig teknologi: utvikling av elektrifiserte, automatiserte og digitale løsninger for gruvedrift og oppredning med lavt miljøavtrykk.
- Virkninger på natur og miljø: økt kunnskap om hvordan mineralaktiviteter påvirker naturmangfold, reindrift og økosystemer.
- Kompetanse i offentlig sektor: styrking av forvaltningens evne til å håndtere konsesjonsprosesser og bærekraftig arealbruk
- Innovative deponiløsninger: utvikling av miljøvennlige og effektive metoder for håndtering av avgangsmasser og etterbruk av arealer.
Mari Sundli Tveit pekte på at anbefalingene burde inkludere både lavterskeltiltak og etablerte virkemidler. De burde også knyttes til Norges deltakelse i europeiske partnerskap og bidra til kompetanseheving, utdanning og rekruttering.
Se opptak av møtet "Mineraler: Det kritiske innovasjonsgapet"
Barrierer som må brytes ned
Forskningsrådets anbefalinger ble godt mottatt av næringslivsrepresentantene, som var enige i behovet for en langsiktig og forutsigbar FoU-innsats. Roar Sandøy, Director Geology Olivine and Feltspatic Minerals i Sibelco, fremhevet blant annet at anbefalingene kan bidra til solid kunnskapsbygging i industrien, og uttrykte håp om et styrket samspill mellom forskning og næringsliv.
Samtidig ble det pekt på flere utfordringer, blant annet på gapet mellom ambisjoner og faktisk innovasjon:
Håkon Mork, plan- og ressurssjef i Franzefoss Minerals AS, etterlyste mer forskning på hvorfor prosesser i offentlig forvaltning stopper opp, og hva som utgjør de reelle flaskehalsene. Han viste til at Franzefoss jobber helhetlig med bærekraft i hele verdikjeden, men opplever at bærekraft alene ikke gjør industriaktører konkurransedyktige. Her mente han at myndighetene har en viktig rolle i å påvirke rammevilkårene.
Marte Kristine Tøgersen, bærekraftsansvarlig i The Quartz Corp, understreket behovet for å se helheten i arealbruk, ressursutnyttelse og materialstrømmer. Hun påpekte at større investeringer ofte er nødvendige for å få til innovasjon, og at risikoavlastning og offentlig støtte er avgjørende for å realisere slike satsinger.
Samspill og kunnskapsløft for en bærekraftig mineralutvikling
I møtet ble det understreket hvor avgjørende samspillet mellom forskning, industri og myndigheter er for å realisere anbefalingene. Det var bred enighet om at økt kompetanse og bedre samordning av prosesser er nødvendig. Det ble foreslått å knytte næringslivet tettere til forskningsmiljøene, blant annet gjennom gjesteforelesninger og nærings-PhD-er.
SFI Minerals ble fremhevet som en viktig aktør i samarbeidet og med tanke på langsiktig forskning og overføring av kunnskap til industrien. Betydningen av å være til stede der forekomstene er og å ha et godt samarbeid med berørte samfunn og omgivelser der mineralforekomster finnes ble også vektlagt.
Mari Sundli Tveit understreket at for å lykkes, må vi ha et system som gjør det mulig for både industri og forvaltning å holde tritt med utviklingen. Det innebærer å legge til rette, redusere risiko og støtte bedrifter i å utvikle den beste teknologien – på tvers av hele verdikjeden.
Hun påpekte også behovet for en offentlig sektor som evner å tilrettelegge, og mente at ordningen med offentlig PhD kan være relevant på dette området, ettersom mange problemstillinger berører både næringsliv og forvaltning. Forskningsrådet kan spille en viktig rolle i å samordne innsatsen.
Lytt til møtet via podcast:
Hvordan kan forskningsmiljøene bidra?
Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), understrekte behovet for mer forskningsbasert kunnskap om mineralsystemer. Norge har potensial til å ta en lederrolle med sterke ressurser, kompetanse og ansvarlig forvaltning, men kartleggingen er fortsatt mangelfull. For å realisere potensialet må vi styrke datainnhenting og leting etter mineraler, bruke ny forskning og utvikle innovative løsninger i hele verdikjeden.
Lisbeth Alnæs, seniorforsker ved SINTEF, understreket at en grønn mineralnæring krever felles innsats og investering i teknologiutvikling. Utfordringene er felles, slik at et godt samspill mellom aktører er avgjørende. SINTEF vil bidra med kunnskap og løsninger som støtter både natur, samfunn og industri i dette samspillet.
Steinar Ellefmo, professor ved NTNU, beskrev nasjonal bergfaglig kompetanse som et «kritisk råmateriale» som må utvikles og videreføres. Behovet er akutt, og for å realisere norske mineralprosjekter på en bærekraftig måte, trenger vi tilgang på norsk bergfaglig kompetanse. Norge har et solid fundament, og samarbeid er avgjørende for å skape fremtidsrettede og bærekraftige løsninger langs hele verdikjeden.
