Til hovedinnhold
Norsk English

Starter nytt Gemini-senter for småsatellitter

Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock
SINTEF, NTNU og UiO går sammen for å bli et internasjonalt ledende fagmiljø for teknologiutvikling og forskning på småsatellitter.

- Det er viktig for oss å starte Gemini-senteret fordi det bidrar til å gi et ekstra engasjement for å skape noe sammen. I tillegg er det inspirerende å forene fagmiljøer som har felles interesser, og det gir motivasjon til å skape resultater utover det de involverte miljøene har mulighet til hver for seg, sier Bengt Holter, forskningsleder i SINTEF Digital.

Gemini-sentere er en modell for strategisk samhandling mellom faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning. Gjennom sentrene bygges større og mer robuste fagmiljøer med høyere kvalitet som vil være bedre i stand til å gripe og utvikle nye muligheter.

Gemini-senteret for småsatellitter ble nylig oppnevnt for perioden 2022-2026. Deltakerne i senteret er SINTEF Digital, SINTEF Ocean, NTNU (institutt for elektroniske systemer, institutt for teknisk kybernetikk, institutt for maskinteknikk og produksjon), og UiO (institutt for teknologisystemer).

- Vi ser på dette som en anerkjennelse av arbeidet som har blitt gjort med å øke forskning om og med småsatellitter, både ved NTNU og i landet for øvrig. Det er veldig positivt å samle noen av de største fagmiljøene i landet «under ett tak», sier Roger Birkeland, forsker ved NTNU.

Fakta om småsatellitter

  • Småsatellitter er en samlebetegnelse for satellitter under 500 kg. Man opererer også med mikrosatellitter under 50 kg og nanosatellitter under 10 kg.
  • Småsatellitter kan brukes til alt fra jordobservasjon til utforskning av verdensrommet.
  • CubeSat er en standardisert type småsatellitter med moduler på 10 kubikkcentimeter. Man kan kjøpe ferdige CubeSat-plattformer og fokusere på å utvikle nyttelasten om bord på denne. Et eksempel er NTNU's HYPSO-1-satellitt for havovervåkning hvor man har et hyperspektralt kamera og prosessering om bord på en 6U CubeSat. På denne måten blir terskelen for å sende opp satellitter for for eksempel jordobservasjon vesentlig redusert.

Markedet for småsatellitter er i sterk vekst

Småsatellitter er i praksis små sensor- og kommunikasjonsplattformer som kan utnyttes til jordobservasjon og romforskning på en langt billigere måte enn tidligere generasjon satellitter. De plasseres vanligvis i en lav jordbane, det vil si drøyt 500 km over jorden, der de blant annet kan bidra med data som kan gi kunnskap om klimaendringer og hvordan jordbruk og havbruk kan optimaliseres.

Norsk romnæring har som ambisjon å ta en økt andel av det globale rommarkedet, der utvikling, produksjon, testing og oppskyting av småsatellitter og nyttelaster er ett av flere prioriterte markedssegmenter frem mot 2030.

- Vi ønsker å bidra til norsk romnæring sin ambisjon på dette feltet, og vi mener vi oppnår størst virkning av vår forskning gjennom å samle miljøer som har en felles interesse. Vårt fokus vil være forskning på teknologien som kreves i en småsatellitt så vel som på hvordan vi kan anvende satellitter i våre prosjekter som adresser norsk romindustri sine behov, sier Holter.


Ønsker å bli en del av Fjordlab

NTNU og SINTEF etablerer nå et fullskala feltlaboratorium i Trondheimsfjorden, kalt Fjordlab.

Fjordlab vil være en forskningsinfrastruktur for blant annet akvakultur, autonom skipsfart, miljøforskning, kommunikasjon og robotikk, der kunder og samarbeidspartnere fra Europa og resten av verden skal kunne drive forskning og utvikling i et relevant miljø.

- Det er ønskelig å kunne inkludere tilgang på satellittdata som en del av dette feltlaboratoriet for økt situasjonsforståelse, og som grunnlag for ny forskning. Vi ser også at våre industrielle samarbeidspartnere vurderer å gå til anskaffelse av egne satellitter. Her vil Gemini-senteret kunne være en viktig støttespiller for våre kunder, sier Holter.

 

Sterkere sammen

Romforskning og fremtidig utnyttelse av småsatellitter er et strategisk satsningsområde for SINTEF, som har lang erfaring og kompetanse på anvendt forskning innenfor enn rekke fagområder som er relevante for fremtidig utnyttelse av småsatellitter, blant annet smarte sensorer, robotikk, kommunikasjon og navigasjon.

NTNU har gjennom flere år bygd opp en satsing rundt småsatellitter som en del av et større overvåkings/sensorsystem. I januar 2022 ble den første satellitten, HYPSO-1, skutt opp, og den har begynt å levere hyperspektrale data fra kameraet om bord. NTNU har også stor aktivitet innen utvikling og operasjon av autonome fartøy for utforsking av hav og luft, i tillegg til forsknings- og undervisningsaktiviteter innen kommunikasjon og ulike typer sensorsystemer.

UiO er vert for et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kalt CENSSS - Centre for Space Sensors and Systems. CENSSS opererer RIMFAX georadaren på Mars.

- For oss betyr deltakelse i dette Gemini-senteret først og fremst muligheten for å samarbeide med og komme i nært inngrep med andre aktører i bransjen. Vi er et relativt ferskt SFI-senter og har ambisjoner for arbeidet med småsatellitter. Vi håper at vi i senteret kan fremme felles søknader, og koordinere aktivitetene våre innen småsatellittområdet, sier Tor Berger, forskningskoordinator ved CENSSS.

Gjennom senteret skal de avholde felles foredrag, seminarer og workshops, og de gleder seg nå til å starte for fullt.

- Jeg ser frem til at vi kan lære av hverandre og at vi sammen får etablert flere prosjekter som leder frem til teknologi og tjenester vi får prøve ut på flere egne satellitter, legger Birkeland til.

Les mer om Gemini-samarbeidet her.

Kontaktperson