Til hovedinnhold
Norsk English

Biodrivstoff

Biomasse er den eneste fornybare karbonkilden og kan derfor brukes til produksjon av fornybart drivstoff og kjemikalier.

Kontaktperson

Biodrivstoff anses som et lovende alternativ til dagens fossile drivstoff, ettersom det har potensiale til å erstatte de fossile drivstoffene innenfor den eksisterende infrastrukturen for energiforsyning. Biodrivstoff har høy energitetthet som for eksempel langdistanse luftfart og skipsfart krever og hvor elektrifisering er krevende.

Biodrivstoff kategoriseres ofte i henhold til generasjoner, som i sin tur primært defineres av de råvareressursene som er brukt til drivstoffproduksjon.

Produksjonen av førstegenerasjons biodrivstoff, som etanol og biodiesel, benytter dyrket biomasse, ofte matvareavlinger. Produksjonsteknologiene for disse biodrivstoffene er godt etablert. Første generasjons biodrivstoff byr imidlertid på flere problemer, som den direkte eller indirekte konkurransen med matproduksjon, lavt produktutbytte og lavere potensial for CO2-besparelser sammenlignet med andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff.

Andregenerasjons, også kalt avansert teknologier benytter lignocellulosebaserte råstoff i produksjonsprosessen. Disse prosessene er dyrere og mer komplekse, og er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelige. Bærekraftige andregenerasjons biodrivstoff/avansert biodrivstoff benytter restråstoffer og avfall i tillegg til biomasse som ikke konkurrerer med matproduksjon og dyrkes på miljøvennlig måte.

EUs bærekraftskriterier regulerer hva slags råstoff er tillatt å bruke for å framstille avansert biodrivstoff. Avansert biodrivstoff er og vil være sentrale for å fjerne karbon fra tungtransportsektoren som flytransport, sjøtransport og langdistansetransport på vei.

Tredjegenerasjons biodrivstoff produseres fra biomasse fra havet, der mikro- og makroalger er de to viktigste råstoffressursene. Man kan benytte eksisterende konverteringsruter, tilsvarende dem som brukes for første- og andregenerasjons biodrivstoff. Utfordringene som er knyttet til tredjegenerasjons biodrivstoff, er høye råstoffkostnader og den begrensede tilgangen på såkalt blått biomasseråstoff.

E-drivstoff (e-fuels, ofte kalt syntetisk eller fjerdegenerasjons drivstoff) fremstilles ved å kombinere fornybart hydrogen med CO2 fra biogene kilder eller direktefangst fra luft. Drivstoffet kan produseres som blant annet metanol, diesel og flydrivstoff og benyttes i eksisterende motorer og distribusjonssystemer. E-drivstoff er særlig relevant for luftfart, skipsfart og annen tungtransport der direkte elektrifisering er krevende. De største utfordringene er høyt energibehov, produksjonskostnader og begrenset tilgang på fornybar kraft og bærekraftig karbon.

I Norge er luftfart og skipsfart viktige transportmiddel for både mennesker og gods. Flytrafikken forventes å øke, noe som gjør det nødvendig å erstatte fossilt flydrivstoff med mer bærekraftige alternativer. ReFuelEU Aviation stiller krav om at andelen bærekraftig flydrivstoff skal øke fra 2 prosent i 2025 til 70 prosent i 2050, med et eget delkrav for syntetisk flydrivstoff fra 2030. FuelEU Maritime stiller tilsvarende krav om gradvis lavere klimagassintensitet i energien som brukes om bord på skip.

Vi arbeider innenfor følgende områder

  • Innsamling av informasjon om biodrivstoff gjennom deltakelse i faglige og vitenskapelige komiteer
  • Konverteringsruter for termokjemisk biodrivstoff, med hovedfokus på gassifisering og hydrotermisk flytendegjøring (HTL)
  • Forskning for å forbedre prosessytelsen i enkelte prosesstrinn i andre-, tredje- og fjerdegenerasjons biodrivstoff, produksjonsteknologier med hovedfokus på biodrivstoff for luftfart og skipsfart
  • Verdikjedeanalyser, systemintegrasjon i komplekse systemer, integrasjon av nye teknologier til eksisterende anlegg
  • Teknoøkonomiske studier

Metoder

Prosjektene våre strekker seg fra mulighetsstudier til forsøk i mikro- og labskala. Vi er spesialister på verdikjedevurderinger med en sterk teknoøkonomisk komponent, og vi har eksperimentelle forsøksrigger som dekker de fleste relevante verdikjedene.

Hvorfor velge SINTEF?

SINTEF tilbyr en industrirelevant og flerfaglig tilnærming som integrerer eksperimentelt arbeid med modelleringsarbeid, med en unik laboratorieinfrastruktur som er utformet og utstyrt for å utføre forskning på teknologier for biodrivstoffproduksjon, samt egne modeller for reaktorutvikling og verdikjedevurderinger. Denne tilnærmingen utfyller vår deltakelse i faglige og vitenskapelige komiteer, som European Biofuels Technology Platform, den europeiske energiforskningsalliansen (EERA) og IEA Bioenergy. Dette gjør at vi kan gi våre norske og internasjonale kunder førstehånds strategisk informasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi samarbeider med norske og internasjonale industripartnere langs hele verdikjeden, fra råstoffleverandører til teknologileverandører og sluttbrukere.

Les i GEMINI.no - Er biodrivstoff et bra miljøtiltak?