Til hovedinnhold

Nytt verktøy viser hvor regnbedene bør plasseres

Det regner mer og mer, og i tettbygde områder er det store spørsmålet hvor en skal gjøre av alt vannet. Et nytt GIS-basert verktøy viser hvor det er mest effektivt å plassere infiltrasjonsløsninger som regnbed.

Grønt tak
Foto: Bergknapp

I dag regner det 20 prosent mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden, og ifølge klimaforskning er det ekstremnedbør som vil gi de største problemene framover. En måte å redusere og forsinke avrenningen for å unngå at vann- og avløpssystemet overbelastes, er å lage infiltrasjonsløsninger som regnbed, grønne grøfter og permeable dekker.

Klima 2050 har sammen med Drenssten prosjektet utviklet et verktøy basert på GIS (geografiske informasjonssystemer) som viser hvor det er mest velegnet å plassere infiltrasjonsløsningene. NTNU Gløshaugen Campus, hvor NTNU skal samlokaliseres, er brukt som case.

God forståelse av vannets veier

- Verktøyet gir en god forståelse av hvor vannet er og hvor det renner, tilgjengelig areal og høydeforskjeller i terrenget. Når alt dette er kjent så kan vi finne ut hvor det er best å ha infiltrasjonsløsninger, sier forsker ved SINTEF, Edvard Sivertsen. Han leder Klima 2050s arbeid med overvann.

Det finnes gode GIS-data for Norge, som blant annet gir god oversikt over hvor bygninger og veier er, og på høydeforskjeller i terrenget. Når dataene analyseres med det nye verktøyet, slik det er gjort med Gløshaugen, kan en finne ut hvor flomveiene er og hvor vannet samler seg. Sivertsen viser hvordan flomveiene er markert med rødt på kartet.

Måler infiltrasjonskapasiteten i jorda

- GIS er et skrivebordverktøy, og sier ingenting om den faktiske lokale infiltrasjonskapasiteten som avhenger av jordsmonnet, klargjør Sivertsen.

Derfor består del to av verktøyet å ta prøver som viser hvor fort jorda tar opp vannet, på de områdene som GIS i del en identifiserte som mest lovende. I samarbeid med førsteamanuensis Tone Muthanna ved NTNU og hennes studenter er det utført målinger på 20 punkter på Gløshaugen.

Må brukes tidlig i planleggingsfasen

Verktøyet bør tas i bruk tidlig i prosjektet. Deretter plasseres veier, bygningene, parkeringsplasser etc der de ikke er i konflikt med vannets naturlige veier eller ødelegger for stedene egnet for infiltrasjon.

Det er Statsbygg, som er partner i Klima 2050 og som skal lede arbeidet med samlokaliseringen av NTNU på Gløshaugen, enig i.

- Verktøyet er i høyeste grad nyttig. Ikke minst på NTNU Campus på Gløshaugen hvor det skal bygges 92 000 kvadratmeter nybygg, og 45 000 kvadratmeter skal rehabiliteres, på et begrenset areal. Nå når dette er gjort i en tidlig fase så vet vi hvor vannveier går og infiltrasjonsområdene bør plasseres i en tidlig fase, sier Jonas Vevatne, senioringeniør i Statsbygg.

Lønnsomt fordi det forhindrer overvannsproblemer

Han mener det er viktig å huske på at fortetting, som trekkes fram som et godt miljøtiltak, også har sin pris. Det fører til mer tette flater og mer overvann som må tas hånd om.

- Det er viktig at denne type analyser gjøres tidlig i prosjektet parallelt med område- og reguleringsplan. Dessverre så skjer ikke dette helt automatisk av seg selv i det virkelige liv. Men for en byggherre er det lønnsomt å ta disse hensynene for å forhindre problemer med overvann senere, sier Vevatne.

Tekst: Lisbet Gjære

Publisert 29. mars 2019
Seniorforsker

Prosjektvarighet:

13.04.2015 - 01.09.2022