Prosjektet har i dag mottatt støtte gjennom Grønn plattform, som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og administreres av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.
Målet er å styrke beredskapen i strømnettet og redusere behovet for nettutbygging med opptil 8,5 milliarder kroner innen 2030. Dette tallet er beregnet ut ifra at nettselskapene i perioden 2024-2030 har planer om å investere rundt 170 milliarder kroner i strømnettet (referanse NVE), og prosjektet tror vi kan redusere dette investeringsbehovet med 5 %.
Beredskap og forsyningssikkerhet
Batterisystemene vil kunne levere strøm i såkalt øydrift, det vil si uavhengig av hovedstrømnettet. Evnen til å operere uavhengig er avgjørende for geografisk isolerte områder, og i krisesituasjoner.
Vi skal teste batterisystemer i både lab og felt, for å sikre at overgangen mellom normaldrift og øydrift fungerer som ønsket. Her trengs det forskning på blant annet hvordan batteriene skal styres, samhandlingen med det øvrige strømnettet, samt hvordan en slik beredskapstjeneste skal prises, sier Kjersti Berg, forskningsleder i SINTEF Energi og prosjektleder i B-READY.
Batterier som en nasjonal sparekonto
Batterier i strømnettet fungerer som en nasjonal sparekonto. I hverdagen brukes de til små innskudd og uttak som gjør kraftsystemet smidigere, men når krisen treffer blir sparekontoen uvurderlig. Da kan man tære på reservene og sikre at kritiske funksjoner ikke stopper opp.
Et sentralt element i prosjektet er å få batterier til å samhandle på tvers av nettanlegg, kraftprodusenter og til og med i elektriske busser. Dette gjør det mulig for nettselskapene å koordinere tilgjengelige batterier når det virkelig gjelder.