Siste nytt fra SINTEF

De 15 vindmøllene som alt er i drift i Raggovidda vindpark på Varangerhalvøya, kunne alene ha produsert hydrogen nok til å gjøre Longyearbyen utslippsfri.

Nytt norsk laboratoriesenter kan bane vei for helgrønne hydrogenanlegg som erstatning for dieselaggregater i oppdrettsindustrien, spår SINTEF-forskere.

Oppskriften består blant annet av CO₂, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.

Vannspaltingsteknologi som effektivt omgjør sol- og vindkraft til nullutslippsbrenslet hydrogen, kan snart bli opptil 40 prosent rimeligere.

Et nytt EU-prosjekt skal gi oss grønnere byer gjennom rimeligere og enklere solcellesystem.

SINTEF deltar i eForFuel, et spennende EU-finansiert F&U prosjekt med målsetning å levere et bærekraftig alternativ til fossil drivstoff ved å bruke strøm og mikroorganismer til å konvertere CO₂ til fornybart drivstoff.

Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.

Den første hydrogendrevne lastebilen i Nord-Europa vil rulle på midtnorske veier alt i år. Drivstoffet består delvis av forvandlet solcellestrøm – fra paneler på et trøndersk tak. Konseptet er en industrimulighet for Norge, mener forskere.

Til tross for både regn og kulde fungerer solceller godt i Norge, viser forsøk i klimalab. Men én ting bør solcelleeiere være oppmerksomme på, om de vil ha maks effekt av sola.

Det er både teknisk, økonomisk og praktisk mulig å basere hurtigbåtsambandet mellom Trondheim og Brekstad/Kristiansund på nullutslipps-drivstoffet hydrogen, konkluderer fersk rapport.

Les hvordan vår solcelleforsker Birgit Ryningen skal få mer energi ut av sollyset.

Forslag til teknologiske løsninger som vil kutte CO₂-utslipp betydelig i Grenland og fem andre europeiske industriregioner, skal nå utarbeides som ledd i nylig oppstartet felleseuropeisk forskningsprosjekt.

Norsk metallindustri må innlemme gass i prosessene sine, om bransjen skal nå sitt mål om nullutslipp i 2050, hevder forskere ved SINTEF og NTNU.

MIT-professor Donald Sadoway, oppfinneren av saltsmeltebatterier – lovende lagringsteknologi for sol- og vindkraft – blir trekkplaster under batterikonferanse i Trondheim neste uke.

Teknologi skreddersydd til å forvandle sol- og vindkraft til nullutslipps-drivstoffet hydrogen, skal prøves ut i større skala enn noen gang før – gjennom et EU-prosjekt der SINTEF er koordinator.

Gjennom prosjektet PlastiCircle har forskere som mål å forbedre innsamlingen av plastemballasje, transport-, sortering- og gjennvinningsandelen i hele Europa.

For første gang blir et stort europeisk prosjekt for forskningsinfrastruktur ledet fra et land utenfor EU.

Moderne solceller er effektive, men når de er rene fungerer de enda bedre. En vaskerobot utviklet av norske forskere gir nå topp uttelling fra sola.