Digital forvaltning kan redde VA-nettet
Vann- og avløpsnettet i Norge forfaller, men den digitale veilederen DIVA (Digital VA-forvaltning) vil gi store muligheter for mer effektiv fornyelse av systemene.
Vann- og avløpsnettet i Norge forfaller, men den digitale veilederen DIVA (Digital VA-forvaltning) vil gi store muligheter for mer effektiv fornyelse av systemene.
2015 blir niende året SINTEF Energi tar i mot sommerjobbstudenter. SINTEF Energis sommerjobbprosjekt har utviklet seg fra et forsiktig eksperiment til en viktig strategisk satsning for hele instituttet.
Professor Vincent Eijsink, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), fikk årets Bioenergy Innovation Award under «CenBio day» 17.-19. mars 2015.
På tilsvarende måte som ved risting av kaffebønner kan vi varmebehandle rå eller ubehandlet biomasse. Resultatet blir et brensel med en rekke gunstige egenskaper. Prosessen kalles torrefisering.
Fredag 5. desember møttes bioenergiinteresserte aktører på et skyggegruppemøte på Scandic Hell Hotell.
SINTEF Energi, Bellona og Forskningsrådet arrangerer møte for bioenergiinteresserte 5. desember på Rica Hell Hotel, Værnes. Møtet tar for seg ulike strategiske tema og hvordan norske aktører kan utnytte mulighetene i Europa.
Norsk oppfinnelse kutter en tredel av energien som går med når støperier lager propellblader til skip.
Kan biodrivstoff av ved brukes som flydrivstoff i fremtiden? Dette var tema i Shrödingers Katt 2. oktober. – Ja! svarer Berta Matas Güell fra SINTEF Energi og forklarer hvordan biodrivstoff kan gjøres om til flydrivstoff og hvilket potensiale vi har...
Borekaks og kaldtvannskoraller er en dårlig kombinasjon - i alle fall for korallene. Norske forskere utvikler derfor et system for å overvåke utslipp og spredning av kaks og slam mens det skjer. Når korallrev trues, går alarmen.
I Trondheim har forskere lykkes med å få bakterier til å drive en brenselcelle. “Drivstoffet” er avfallsvann – og resultatet av prosessen er rensede vanndråper og elektrisitet.
Når skogsmaskinene har hentet ut tømmeret, ligger topper og greiner igjen – som unyttig avfall. Men kvisthaugene kan omdannes til høyverdig trekull, ifølge forskere.