Havner i Nord-Europa er fulle. Havvind og andre prosjekter trenger en havn til alt som skal fraktes ut på de byggeplassene. Og plutselig går det et ras og sørger for at vei eller jernbane må stenge i lang tid. Noe må gjøres – og forskerne kan tenke seg å gjøre det på fjorden.
– Tanken om flytende infrastruktur er ikke helt ny. Japan har snakket om flytende flyplasser, og i Norge har det vært prosjekter med lange, flytende broer, minner Alsos om.
Havvind først
Han er forskningsleder og ansvarlig for forskningssamarbeidet SFI Blues.
– Der begynte vi med å snakke om havvind. Hvis vi skal bygge ut 30 GB havvind, så krever det stor endring i infrastrukturen på havnesiden, slår han fast.
– Kan vi bygge flytende? Svaret er delvis ja. Vi har delvis gjort det, sier han.
Han snakker om Hywind Tampen. Vindfarmen trengte dypvannskai for å få fraktet modulene ut i Nordsjøen.
– Der ble det bygd flytende kai, sier Hagbart Skage Alsos.
Må tåle mye
Det som er komplisert, er å skjønne hvordan vind, strøm og bølger påvirker en kai som flyter på vannet og som er satt sammen av flere deler – moduler.
Forskerne kan teste hvordan flere moduler påvirker hverandre under forskjellige vær- og strømforhold. Foto: SINTEF
– Selv om det er flytende og kanskje midlertidig, skal det være sikkert og tåle å ligge der det ligger. Da må du ha kontroll på hva som kommer inn av bølger, strøm og vind, og du må forankre godt. Modulene vil bevege seg litt i forhold til hverandre, forklarer forskeren.
Fakta om havbassenget:
Havbassenget er et avansert testanlegg for hydrodynamisk modelltesting av skip, marine konstruksjoner og komponenter.
Det er 80 meter langt og 50 meter bredt. Dybden kan justers fra 0 til 8,70 meter.
Bølgemaskiner kan produsere både vanlige og mer ekstreme bølger.
Strømhastigheten i bassenget kan justeres, og vind kan blåse mot testoppsettet fra ulike retninger.
Nå bygges to helt nye og enda mer avanserte bassenger på det nye Norsk Havteknologisenter.
Komplekse forsøk
Hos SINTEF Ocean bruker forskerne modeller og kjører tester i Havbassenget i Trondheim. Det er et avansert testbasseng som er bygd for å gi de samme forholdene som du får i åpent hav.
– Da bruker vi seks offshorelektere som vi setter sammen på forskjellige måter. Det viser at konseptet går an å gjennomføre, men det viktige er å ha kontroll på hva som foregår med modulene når de er koblet sammen, sier han.
– Havnen kan ligge der lenge, eller den kan ligge der midlertidig. Hvis vi snakker om beredskap, kan vi ha en flytende havn som kan være på plass raskt når noe skjer.
>GÅ analysere én modul som flyter for seg selv, er ikke så vanskelig. Komplisert blir det først når du har mange moduler som er koblet sammen og skal arbeide sammen samtidig som de flyter hver for seg.
– Du får bølgeskvulp og hydrodynamiske effekter som påvirker hverandre. Det vi ser, er at dette er komplekst, ifølge Alsos. Hydrodynamiske effekter, det vil si hvordan vannet påvirker bevegelsene.
Da E6 forsvant
I fjor høst ble E6 og Nordlandsbanen stengt etter et jordskred i Levanger.
– Der kunne vi sett for oss at vi kunne etablert en flytende havn for å ta transporten forbi rasstedet. Jeg kjenner ikke dette tilfellet så godt, men vi kan se for oss at du bygger en midlertidig, flytende havn når et område sperres av, sier han.
Det gjelder ikke bare når naturen skaper problemer, men også i krise og krig.
– Metodene er der. Vi må få til å formalisere det.
– Har vi de havnene vi trenger? Er de robuste nok? Hvis ikke: Kan tilgang på en flytende havn være en del av løsningen? spør Alsos.
Han mener at det ikke er lang tid til det er fullt mulig å bygge en flytende havn som fungerer godt. Det som mangler, er regelverket.
– Metodene er der. Vi må få til å formalisere det, sier SINTEF-forskeren.
Viktig beredskap – og bra for miljøet
Han mener at flytende havner er en klar fordel for både miljøet og økonomien. I stedet for å sprenge ut fjell og legge beslag på strandlinje, kan du fløte inn en modul sjøveien. Du kan bygge kapasitet uten å måtte sette i gang et stort anleggsarbeid.
– Havnen kan ligge der lenge, eller den kan ligge der midlertidig. Hvis vi snakker om beredskap, kan vi ha en flytende havn som kan være på plass raskt når noe skjer, for eksempel når E6 sklir ut, sier han.
Permanente, flytende havner kan være en løsning i byer der det er begrenset med plass.
– Det blir en politisk prosess, men jeg ser for meg at det kan være løsningen på et problem, sier Hagbart Skage Alsos.
Fakta om SFI Blues:
Norsk forsknings- og innovasjonssenter som skal hjelpe industrien med å utvikle nye typer flytende, stasjonære konstruksjoner for havbasert bruk.
Senteret arbeider med vindkraftverk og solkraftverk til sjøs, men også havbruk, havner, broer og terminaler som flyter.
SINTEF Ocean leder arbeidet. NTNU, Norges Geotekniske Institutt NGI og Meteorologisk institutt er forskningspartnere, mens brukerne som er med, er Equinor, Statens vegvesen, Dr. Techn. Olav Olsen, Aker Solutions, Hydro, Ocea
