Se for deg en god blanding av gress, oppmalte fjær og litt olje. Nam, nam, ifølge insektene som spiser og vokser. Insektene er gode proteinkilder og en del av et naturlig kosthold for både laks og kylling. Og sagflis, ja det frister også de små larvene som bukter seg frem og tilbake mens de prøvesmaker nye måltider.
– Vi må finne en måte å brødfø en voksende befolkning på uten å ødelegge planeten, sier seniorforsker ved SINTEF Ocean, Rasa Slizyte.
Sammen med forskerkolleger i SINTEF har hun nå testet hvordan insekter, som den svarte soldatflua, liker både gress, sagflis og fjær. Og resultatene er gode.
Et smakfullt og næringsrikt middagsmåltid i dag kan nemlig bety en tom planet i morgen. Men dårlig utnyttede råmaterialer som fjær, gressmasse og flis kan nå hjelpe oss på veien mot en mer bærekraftig tallerken.
Her forskes det så fjæra fyker. Foto: SINTEF
De fantastiske insektene
Den norske regjering «Ønsker mer norsk, bærekraftig fôr til fisk og husdyr». Her kan du lese at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene innen 2034. Også andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk skal økes fra åtte til 25 prosent innen 2034. Insekter kan være en del av løsningen.
Rasa Slizyte og forskerkollega Revilija Mozuraityte i SINTEF har gjennom prosjekter som BlueGreenFeed og SusFeed prøvd seg frem i laboratoriet. Målet er å utvikle løsninger som utnytter dårlig eller ikke-utnyttede lokale alternative fôrressurser. Som gress, fjær og flis. For når du skal fôre fôret, er det viktig at det du fôrer de med ikke konkurrerer med fôret til det du skal fôre.
Fôrvirret? Ok. Du og jeg spiser laks og kylling. Kylling og laks spiser insekter. Men, insektene må også spise. Fjær og gress er tungt å fordøye for kylling og laks, mens insektene er som små biokonverterere, og fordøyer dette godt etter noe forbehandling. De nyttiggjør seg rett og slett innholdet i både fjærene, gresset og sagflisa.
– En studie fra Wageningen University i Nederland viser at insekter ikke bare er utmerkede proteinkilder, men at biprodukter fra insektoppdrett også kan forbedre jordhelse, støtte nyttige mikrober og fremme bærekraftig plantevekst.
Forskerne forsker dermed på hvordan insekter kan bidra til at matindustrien blir mer bærekraftig. Selv om ulike insekter har hatt kulturell og medisinsk betydning gjennom historien, har bruken som mat i Europa vært begrenset. Folk i mange europeiske land (Tyskland, Portugal, Italia og de nordiske landene) er skeptiske til insekter som en del av kostholdet.
Innsektsdamene, kaller de seg. Fra venstre forsker Inger Beate Standal, Revilija Mozuratyte og Rasa Slizyte i SINTEF.
For å bruke insektlarver som fôr til fisk eller fjørfe, må de først prosesseres til insektsmel. Siden insektsmelindustrien fortsatt er i en tidlig fase, må dyrking og prosesseringsmetodene optimaliseres videre.
Hvordan øke matproduksjonen, uten å skade miljøet?
Selv om vi kanskje ikke ønsker insekter på middagstallerkenen, er de ideelle som fôr til fisk og kylling. Økt etterspørsel etter mat til mennesker øker også behovet for fôr til dyrene. En av de mest presserende samfunnsutfordringene i dag er behovet for å øke matproduksjonen samtidig som miljøpåvirkningen minimeres og kostnadene kontrolleres. Derfor har identifisering av nye fôrressurser og forbedring av eksisterende fôr til dyr og fisk blitt et viktig mål for forskere og aktører innen akvakultur, fjørfe, svin og kjæledyrfôr.
– En studie fra Wageningen University i Nederland viser at insekter ikke bare er utmerkede proteinkilder, men at biprodukter fra insektoppdrett også kan forbedre jordhelse, støtte nyttige mikrober og fremme bærekraftig plantevekst. Insekter omdanner ikke bare biprodukter fra matindustrien og organisk avfall til høykvalitetsprotein, men bidrar også til å lukke kretsløpet i et sirkulært matsystem, sier Mozuraityte.
Viktige prosjektfunn
– Blant teknikkene for fettfjerning som ble testet av SINTEF Ocean, utmerket termomekanisk pressing seg som den enkleste og mest skalerbare. Ensilering, eller konservering, økte oljeutbyttet, men førte også til høyere nivåer av frie fettsyrer. Med riktig fôr og optimalisert prosessering har larver stort potensial som en bærekraftig løsning for akvakultur, sier Slizyte.
– Insekter omdanner ikke bare biprodukter fra matindustrien og organisk avfall til høykvalitetsprotein, men bidrar også til å lukke kretsløpet i et sirkulært matsystem.
Prosjektene utforsket også metoder for å forbehandle og prosessere fjær, gressmasse og sopp-depolymerisert flis (sagflis). Det gjorde de for å øke fordøyeligheten og biotilgjengeligheten som fôr til lavtrofiske dyr som insekter (soldatflue- og melbillelarver) og akvatiske virvelløse dyr (tanglopper og børstemark). Forskerne testet rett og slett organismenes evne til å vokse og biokonvertere næringsfattige materialer til næringsrik biomasse i tillegg til å evaluere den ernæringsmessige verdien av disse organismene og hvordan de egner seg som fôr i fiskeforsøk.
Nei, det er ikke julekongler dandert i mose. Her fråtser soldat-larvene i sin nye livrett: Gressavfall. Kanskje får de litt flis til forrett. Foto: Henriette Krogness
– Resultatene tyder på at insekter har potensial til å være en alternativ fôrressurs. Men å oppnå optimal vekst på utelukkende gress, flis og fjær er utfordrende og krever en mer balansert og optimalisert næringsprofil, sier Slizyte og Mozuraityte.
En nyttig soldat
Vekstforsøkene viser at svarte soldatfluelarver er mer ivrige etter å vokse på alternativt fôr sammenlignet med melbillelarver. Når forskerne blandet forbehandlet gressmasse, fjær og flis med grønnsaks- og fruktavfall og hvetekli ble resultatene bedre.
Alle substratene ga vekst hos soldatfluelarvene. Blandingen fjær og gress gir en magrere og mer proteinrik larve, men kombinasjonen er mindre effektiv sammenlignet med optimalt fôr. Inntil 20 prosent depolymerisert sagflis (sagflis brutt ned til mer fordøyelige sukkerarter) påvirker ikke vekst eller næringsinnholdet i melbiller og soldatfluelarver nevneverdig.
– Når sagflisen hadde gjennomgått en kjemisk eller enzymatisk prosess for å gjøre den mer fordøyelig, observerte vi en liten reduksjon i fettinnholdet i larvene. Dette kan være positivt for videre prosessering, sier Slizyte.
– Foreløpige resultater tyder på at innblanding av alternative ingredienser i insektfôr kan gi større miljømessige fordeler sammenlignet med tradisjonelle fôrressurser. Etter hvert som produksjonen skaleres opp, vil prosesseringseffektivitet bli en avgjørende faktor for den totale miljøpåvirkningen, sier Mozuraityte.
Akvakultur er den raskest voksende produksjonen av animalsk protein i verden, og regnes som en av de mest ressurseffektive måtene å produsere protein på. Produksjonen krever mindre fôr, vann og areal, og har et betydelig lavere karbonavtrykk enn landbasert husdyrproduksjon. Akvakultursektoren har også et stort potensial for bærekraftig vekst og for å skape nye arbeidsplasser, da spesielt i distriktene. En av utfordringene for videre vekst er imidlertid behovet for næringsrikt og bærekraftig fôr til oppdrettsfisk. Fakta om proteiner fra havet:
Forskerne ved SINTEF konkluderer med at biokonvertering av vanskelig utnyttbare sidestrømmer, som fjær, flis og gressmasse, til høykvalitets proteiningredienser gjennom insekter, har stort potensial som bærekraftig dyrefôr. Det kan bidra til å sikre smakfulle og miljøvennlige måltider i fremtiden.
Larver i fjær blir bærekraftig fôr til laksen. Foto: Henriette Krogness
Men, det må fortsatt evalueres om det er økonomisk og miljømessig forsvarlig å omdanne såkalte “lavverdige sidestrømmer” til høykvalitets proteiner og lipider for bruk i fôrproduksjon.
Regelverket må endres
Som alltid når nye ting testes, henger ikke regelverket helt med. I henhold til gjeldende biproduktregelverk i Norge og EU er det lov å bruke fjærmel direkte i fiskefôr, men du kan ikke gi insekter som er fôret med fjær til laksen. Regelverket er ikke alltid logisk. Det er viktig å være føre var.
– Samtidig må regelverket endres for at vi kan utnytte mer av det vi ser på som avfall i dag som fôr til insekter, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Inger Beate Standal.
SINTEF deltar i flere prosjekter som ser på både hva vi vet i dag om farer ved nye og sirkulære verdikjeder, hvor det er kunnskapshull, og produserer ny kunnskap for å åpne opp for å bruke alternative fôrråvarer. Gjennom prosjektet RESIRK-FOR jobber Standal med å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for regelverksutvikling som kan åpne opp for å bruke alternative fôrråvarer, samt identifisere manglende kunnskap der dette ikke er på plass.
