18. november 2025 arrangerte SINTEF og NTNU et arrangement under FNs klimakonferanse COP30. Dette er verdens viktigste møteplass for internasjonalt klimaarbeid. Arrangementet handlet om sektorer der det er spesielt vanskelig å redusere utslipp, ofte kalt «hard-to-abate industries». Dette gjelder blant annet sement, stål, aluminium og kjemikalier.
Industrien står samlet for rundt 25 prosent av de globale CO2-utslippene, der en stor del kommer fra disse sektorene. Samtidig viser oppdaterte klimamål (NDC-er) at verden er på vei mot en temperaturøkning på 2,5 °C. Det er langt over målet i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 °C.
Det er derfor avgjørende å redusere utslippene fra disse industriene. Utfordringene er komplekse. Produksjonen er svært energikrevende, og industrien er tett knyttet til globale verdikjeder. De er også viktige for den globale økonomien. Hovedspørsmålet er hvordan utslippene kan kuttes uten å svekke konkurransekraft eller effektiv drift.
I åpningen understreket konserndirektør for bærekraft i SINTEF, Nils Røkke, at dette krever en todelt strategi. Elektrifisering, karbonfangst og -lagring (CCS) og hydrogen må tas i bruk. Samtidig må ressursene brukes smartere.
– Å få til både avkarbonisering og energieffektivisering er den store utfordringen, sa han.
Arrangementet var delt i to hoveddeler. Den første delen samlet representanter fra industrien: Bjørn Mauritzen (Hydro Aluminium), Andrew Minson (Global Cement and Concrete Association) og Bernard Stormyr (YARA). De delte erfaringer fra pågående arbeid med å redusere utslipp i egne selskaper.
Den andre delen handlet om hvordan forskning og utvikling kan støtte omstillingen. Her deltok Espen Moe (NTNU), Michiel Schaeffer (Climate Analytics) og SINTEFs sjefsforsker Petter Nekså.
Petter presenterte utvalgte tidligere og pågående prosjekter i SINTEF. Han viste også til SINTEF og NTNU sin felles veiledning for en rettferdig og kunnskapsbasert omstilling: COP30 som vendepunkt.
Prosjektene som han trakk fram, var blant annet:
- FME HighEFF, som har jobbet med bedre energieffektivitet i industriprosesser og bruk av overskuddsvarme
- EU-prosjektet Flex4Fact, som har vist hvordan industri kan bli mer fleksibel ved bruk av fornybar energi og hydrogen
- FME HYDROGENi og EU-prosjektet H2Glass, som undersøker hvordan hydrogen og ammoniakk kan redusere utslipp i blant annet prosessindustri og maritim sektor
- EU-prosjektet COREu, som jobber med nye demonstrasjonsprosjekter for CCS i Europa
Petter pekte også på at samarbeid med det globale sør er avgjørende for å lykkes, og at han håper SINTEF vil ha flere prosjekter på dette området framover.
Arrangementet ble avsluttet med spørsmål og svar fra salen. Viktige temaer i diskusjonen var:
- Rollen til offentlige innkjøp for å få fram lavutslippsprodukter
- Hvordan kostnadene for CCS kan reduseres, slik at teknologien også kan brukes i det globale sør
- Hvem som skal betale for omstillingen, særlig i land utenfor EUs kvotesystem (ETS)
Se hele arrangementet på YouTube (på engelsk):
