Naturbaserte løsninger (NBL) for klimatilpasning er anerkjent som et sentralt verktøy for å løse ulike miljømessige og samfunnsmessige utfordringer.
– Naturbaserte løsninger tar utgangspunkt i og utnytter naturens prosesser, slik som infiltrasjon og fordrøyning av vann, men også naturmangfold, forklarer sjefforsker Berit Time i SINTEF.
Dette gjøres for å oppnå ønskede effekter som redusert risiko for oversvømmelser og skader på bygninger og infrastruktur, økt biologisk mangfold, trivsel og rekreasjon og andre økosystemtjenester.
To forskningsprosjekter har banet vei
Forskning utført av SINTEF og ulike samarbeidspartnere har banet vei for økt bruk av NBL som en klimatilpasningsmetode for å håndtere overvann i norske byer og omgivelser. Arbeidet har blant annet resultert i retningslinjer og nye NBL-produkter og konsepter.
Forskningen har blitt gjennomført i to forskningsprosjekter; SFI Klima 2050 (2015-2023) og det nært tilknyttede innovasjonsprosjektet Drensstein (2017-2021).
SINTEF var vertskap og koordinerte SFI Klima 2050, og hadde sammen med NTNU ansvar for forskningen knyttet til overvannshåndtering. Instituttet var også ansvarlig for forskningsaktivitetene i Drensstein-prosjektet, inkludert planlegging av testfeltet, valg av løsninger, oppfølging av målinger, analyse og publisering av resultatene.
Et klart behov
Effekten av klimaendringer på miljøet og økonomien er uomtvistelig, og det er et klart behov for å forstå og iverksette naturbaserte løsninger for å minimere denne effekten.
Utviklingen av kompetanse har hovedsakelig skjedd gjennom Klima 2050 og tilknyttede prosjekter, i nært samarbeid med offentlige og private aktører. SINTEF og NTNU har hatt en pionérrolle i å definere, lede og gjennomføre forskningen.
– Kunnskapsoverføring har også foregått gjennom flere prosjekter med ulike kommuner, der hovedmålet har vært å utvikle praktiske verktøy. Vi har aktivt brukt arbeidsverksteder som en arbeidsmetode for å sikre denne overføringen, forteller Time.
Forskningsresultatene utgjør en solid kunnskapsbase som aktivt har blitt formidlet og overført til næring og forvaltning. NVE har nylig gitt ut Eksempelsamling for overvannstiltak.
Fem demonstrasjonsområder
Utviklingen av nye NBL-produkter og konsepter er et resultat av aktiviteter som sentrerer seg rundt fem fullskala demonstrasjonsområder.
Følgende naturbaserte løsninger har blitt testet:
- Nytt system for infiltrasjon og fordrøyning ved torget i Trondheim.
- Flere løsninger for grønne tak på Høvringen. Totalt ble seks forskjellige løsninger utviklet og dokumentert.
- Grønn grøft ved RV3 like ved Elverum for håndtering av vegvann. Løsningen involverer alle trinnene i tretrinns-strategien for overvannshåndtering.
- Et nytt overvannshåndteringssystem bestående av en rekke løsninger inkludert permeable dekker, regnbed og en fordrøyningstank er installert ved ZEB-laboratoriet i Trondheim.
- Permeable dekker på Sveberg er utviklet og dokumentert.
Demonstrasjonsområdene har bidratt til dokumentasjon av ytelsen til de forskjellige løsningene som er testet, samt en dypere forståelse av vanntransportmekanismen i disse løsningene både sommer og vinter.
I tillegg har andre utfordringer knyttet til implementering av naturbaserte løsninger blitt tydelige i prosessen med å etablere demonstrasjonsområdene.
Det er også utviklet et rammeverk som gir en systematisk dokumentasjon av de anvendte naturbaserte løsningene i henhold til prinsippene for infrastrukturforvaltning i tråd med et sett av krav i Nasjonal Standard NS3456:2022 (FDVU-dokumentasjon).
– Her har vi lagt vekt på utfordringen med hvordan slike løsninger skal dokumenteres. I samarbeid med løsningsleverandører i Klima 2050 har vi utviklet rammeverket for å dokumentere naturbaserte løsninger, forteller Time.
I hardt vær
Berit Time vil snakke om naturbaserte løsninger og hvordan denne typen løsninger kan hjelpe oss å håndtere nedbør og overvann på klimatilpasningskonferansen I hardt vær, som holdes i Oslo tirsdag 7. mai. Her vil erfaringer og målinger fra demonstrasjonsområder bli presentert.
Konferansen samler aktørene som kan bidra til at arbeidet med klimatilpasning øker raskere enn klimarisikoen. Målet er å utfordre ulike samfunnsaktører som er i posisjon til å skape større omveltninger i klimatilpasningsarbeidet.
