Til hovedinnhold

Utvikler droner som kan varsle skred

De prøver å oppdage raset før det skjer. Nå lager forskere droner som er hardføre, kan fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.
Raset i Gjerdrum fotografert med drone. Foto: Anders Martinsen, UAS Norway / Pool / NTB
Raset i Gjerdrum fotografert med drone. Foto: Anders Martinsen, UAS Norway / Pool / NTB

Natt til 30. desember raste det i Gjerdrum. Om noen år kan SINTEF-forskerne ha sørget for at det blir lettere å varsle slike skred før de skjer – og å redde liv etter at det har rast.

Kvikkleireskred er riktignok ekstra vanskelige å forutsi.

Kartlegger rasfare

Han leder prosjektet som har fått navnet GeoDrones. Målet er å utvikle droner og teknologi som kan kartlegge rasfare.

– Det er flere prosjekter som går samtidig, og vi har allerede fått gjort mye. Vi utvikler ikke bare selve dronen, men også forskjellige typer sensorer som kan samle data som vi bruker til å overvåke og forutsi ras, forteller forsker Bastien Dupuy.

Det gjelder enten det er stein, snø eller leire som kan rase ut – eller om det er flom som truer, for den saks skyld.

– Dronene kan gjøre mye. Vi kan bruke dem til å fly over store områder for å finne de stedene der det er mest sannsynlig at det kan rase. Så, når du har funnet dem, kan du overvåke tettere, samle data hver måned eller hver uke og se på utviklingen for å finne ut hvor stor faren er, sier Dupuy.

Det viktigste vi kommer til å gjøre, blir å varsle om snøskred som stenger norske vinterveier.

Bygger droner selv

Forskerne bygger sine egne droner. Norge er værhardt, og en vanlig drone av den typen du kan kjøpe på butikken, er ikke stødig nok. Dessuten skal SINTEF-dronene bli mer fleksible med plass for flere typer sensorer. De er utstyrt med kameraer for å lage 3D-modeller av terrenget.

Når raset går, skal det helst ikke komme som noen overraskelse. Dronene følger med enten det er stein, snø eller leire som kan rase ut. Foto: SINTEF

– Da kan vi se hva som beveger seg. Så kan vi legge til andre sensorer for å få informasjon under overflaten. Elektromagnetiske sensorer kan hente ut informasjon om ustabile lag lenger ned i bakken. Hvis vi kombinerer kamera og andre sensorer, kan vi kartlegge både overflaten og lagene under, forklarer han.

Tryggere og mer nøyaktig enn fly og helikopter

Det går an å kartlegge fra fly og helikopter, men ikke like nøyaktig. Så kan folk gå på bakken og måle.

– Men det kan være farlig, enten fordi det er bratt eller rett og slett fordi det er rasfare. Droner er tryggere, billigere og kartlegger større områder raskere og mer nøyaktig, ifølge Bastien Dupuy. Ikke trenger skreddronene pilot, heller. De skal programmeres slik at de flyr på egen hånd.

– Vi har et par prototyper nå som flyr som de skal, og to typer sensorer. Allerede med dem får vi veldig detaljert informasjon om terrenget i tre dimensjoner. Nå arbeider vi med sensorene som skal måle under overflaten og prøver å bestemme hvilke vi skal bruke, sier Dupuy.

Slik ser det ut når dronen har skannet et mulig snørasområde. Programvaren bygger så en 3D-modell av terrenget for å se hvordan det beveger seg.

Automatiserer analysearbeidet og bidrar til redning

Like viktig som selve utviklingen av dronene er det å lage programvare som analyserer dataene.

– Hvis du må bestemme deg raskt for å stenge en vei eller evakuere en bygning, har du ikke alltid en ekspert der som tolker data for deg. Målet vårt er at også den analysen skal automatiseres, forteller han.

Når analysen gjøres automatisk, så blir det også enklere å bygge opp et større nettverk av droner som kan overvåke og varsle over hele Norge.

Forskerne bygger sine egne droner for å få dem stabile nok og for å få plass til de sensorene som trengs. Foto: SINTEF

Hvis ulykken er ute og raset har gått, kan dronene hjelpe til med redningsarbeidet. De kan finne mennesker som er begravd under leire eller snø, og de kan varsle om det er fare for nye skred.

Dupuy forteller om flere forskjellige prosjekter og om arbeid som kommer til å pågå i hvert fall i tre år til før det er ferdig. Foreløpig er det SINTEF som finansierer forskningen.

– Vi vil gjerne ha kontakt med partnere som kan hjelpe oss med prosjektet, sier Bastien Dupuy.

– Realistisk sett kommer vi til å trenge et par år til før vi har noe som er kommet langt nok til at det er klart for bruk hos kommuner eller droneoperatører, sier han.

Av Georg Mathisen for Gemini.no
torsdag 28. januar 2021
Forsker
984 20 192

Prosjektvarighet:

01.09.2020 - 30.06.2024