Ved å satse på på ambisiøs renovering av verneverdige bygninger kan vi redusere energibruken i bygg og legge til rette for bruk av fornybare energikilder (R²ES).
I EU-prosjektet HeriTACE samarbeider forskere, myndigheter og bedrifter som jobber innen innen design, teknologi og politikkutforming. Målet er å finne løsninger som gjør det mulig å planlegge for bærekraftig energibruk i verneverdige byboliger. Slik kan EUs Green Deal og New European Bauhaus settes ut i livet.
I prosjektet skal vi utvikle:
- En vurderingsmodell og standardiserte prosesser for helhetlig visjon og plan for renoveringskravene til verneverdige boliger i historiske bydeler.
- Optimale og integrerte designtilnærminger for energioppgradering av verneverdige byboliger, med veloverveide, målrettede og minimalt inngripende renoveringstiltak.
- Holdbar isolasjon og lufttette løsninger som ivaretar verneverdier og tradisjonell byggeteknikk.
- Smarte VVS-konsepter tilpasset verneverdige byboliger, og som optimaliserer komforten og inneluftkvaliteten når brukerne trenger det.
- Integrerte fornybare energiforsyningsløsninger som maksimerer andelen lokal, fornybar energi i verneverdige bygninger i historiske nabolag.
Seniorforsker Nicola Lolli forteller om noen av utfordringene med energioppgradering av historiske bygg.
SINTEFs hovedaktiviteter
Task 2.4 Isolasjonsløsninger for historiske yttervegger i tre i et nordisk klima i endring
Vi undersøker fuktforholdene for historiske yttervegger i tre. Yttervegger i reisverk med stående plank gjennomgår ulike tiltak med innvendig etterisolering. Vi måler fukt og temperatur i testvegger i ZEB Test Cell, hvor testvegger er eksponert mot inneklima på den ene siden og mot vær og vind på den andre. Målingene vil bli supplert med beregninger, og målet med arbeidet er å evaluere hvordan etterisoleringen påvirker veggen og hvilke tiltak en kan gjøre for å redusere risikoen for fuktproblemer i et nordisk klima i endring. Innovative fuktsensorer testes ut i forsøket.
Task 3.3.1 Smarte ventilasjonsstrategier som reduserer risikoen for muggvekst i verneverdige byboliger av tre
Vi samler kunnskap om VVS-systemer, måler og analyserer komforten og luftkvaliteten i verneverdige boliger. Videre utvikler vi en simuleringsmodell for å undersøke ventilasjons- og luftbehandlingsstrategier som reduserer risikoen for fukt- og muggvekst i verneverdige trehus. Vi skal også teste luftrenseres potensial for å eliminere muggsoppsporer og dermed forebygge muggvekst. Faktorer som fuktproduksjonsprofiler, oppvarmingsstrategier, materialbruk og -tilstand, samt utendørs klimascenarier, vil bli vurdert. (D3.3)
Task 5.2 Definisjon av begreper og KPI-er
Vi identifiserer og definerer kvalitative og kvantitative KPI-er for energirenovering av historiske bygninger. Vi definerer også kvantifiserbare og sammenlignbare poengverdier. KPI-ene vil bli definert ved å ta hensyn til relevante dimensjoner for den historiske bygningens energibruk, kulturminneverdier, innendørs komfort, miljøkvalitet, funksjonalitet, brukbarhet, klimarobusthet, vedlikeholdskrav og bygningsdelenes synlighet i det offentlige rom. Vi vil utarbeide en matrise over de kartlagte KPI-ene.
Task 5.3 Utvikling av en flerdimensjonal modell for helhetlig vurdering av kulturarv i flere skalaer
Vi utvikler en modell for en helhetlig vurdering av historiske bygninger. Modellen utvikles gjennom en tverrfaglig samarbeidsprosess. Målet med modellen er å effektivisere kommunikasjonen mellom vernemyndigheter og bygningseiere ved vurdering av energioppgraderingsløsninger for verneverdige bygninger. Vi utvikler også en skala for å vise variasjonen i bygningers kulturminneverdier. Skalaen blir basert på eksisterende modeller og metoder for vurdering av kulturminneverdier og relevante parametere som er definert i KPI-kartleggingen. Eksempler på KPI-er kulturminneverdier, innendørs komfort, miljøkvalitet, funksjonalitet, beboelighet/brukbarhet, klimarobusthet, vedlikeholdskrav, synlighet av bygningsdeler fra det offentlige rom.
