Etterisolering er et av de aller mest effektive tiltakene for energieffektivisering i bygg. Men når fasaden er verneverdig, kan ikke veggene etterisoleres utvendig. Samtidig vet vi at innvendig etterisolering øker risikoen for fuktskader, fordi det endrer temperaturforholdene i veggen. Mange gamle hus har fått skader på denne måten.
– Det betyr ikke at man aldri kan etterisolere innvendig, det gjelder bare å vite hvor mye isolasjon veggen tåler, og velge en løsning som sørger for at veggen tørker opp.
Det sier Silje Kathrin Asphaug, som er bygningsfysiker og forsker i SINTEF. Hun undersøker og dokumenterer hva som er trygg energioppgradering av verneverdige trehus. Målet er å finne den optimale metoden for etterisolering.
Arbeidet skjer i EU-prosjektet HeriTACE hvor Asphaug og kollegene gjør en storskala testing av forskjellige løsninger.
Sammenlikner fire veggkonstruksjoner
Veggene som testes, er massivtrevegger av nytt treverk. Oppbygningen imiterer stående plankelaft og er dermed nokså lik gamle trevegger av reisverk. Men til forskjell fra gamle reisverksvegger er testveggene lufttette for å sikre et riktig sammenligningsgrunnlag for de ulike variantene.
Forskerne har montert fire ulike veggkonstruksjoner for å finne ut hvordan innvendig etterisolering og ulik bruk av dampsperrer påvirker veggens evne til å tørke ut.
- Én vegg er uten etterisolering og har kun en imitasjon av gammel veggpapp på innvendig og utvendig side.
- Én vegg har innvendig etterisolering med tradisjonell, veldig tett dampsperre på innsiden av isolasjonssjiktet.
- Én vegg har innvendig etterisolering med fuktadaptiv dampsperre på innsiden av isolasjonen. Denne kan slippe gjennom fukt, men lar veggen tørke mot innelufta.
- Én vegg har innvendig etterisolering med fuktadaptiv dampsperre med inntrukken plassering (midt i isolasjonssjiktet).
Alle testveggene isoleres med trefiberisolasjon, har trepanel på innsiden og et uluftet luftfylt hulrom og trekledning på utsiden.
Før oppstart ble veggene plassert i et såkalt klimakammer med høy relativ luftfuktighet, der de ble fuktet opp som om de hadde vært utsatt for en fuktskade eller stått uisolert i et kaldt bygg over lang tid. Deretter ble de fuktige veggene montert i et test-laboratorium, med reelt uteklima på utsiden av veggene og et kontrollert inneklima på innsiden.
Inni veggene er det plassert mange sensorer som overvåker luftfuktighet, temperatur og fuktinnhold ved flere dybder i treverket.
Tar tid å få resultater
Uttørkingsforholdende varierer mye gjennom året. Vanlige yttervegger tørker best om vinteren når utelufta er kald, mens yttervegger med fuktadaptive dampsperrer tørker best når de varmes opp på utsiden av sola. Uttørking ved diffusjon er også en treg prosess, så målingen skal foregå over en periode på minst to år.
– Det mest verdifulle ved dette forsøket er at vi kan sette opp modeller av testveggene i et simuleringsprogram og kalibrere modellene etter de faktiske målingene vi gjør i forsøket, sier Asphaug.
Med modellene kan man undersøke mye mer enn det som kan måles i et enkelt testoppsett. Man kan variere isolasjonstykkelser, solstråling og undersøke ulike typer tettesjikt. Man kan også undersøke hvordan fremtidens klima vil påvirke uttørkingen.
Fram til resultatene fra forsøkene foreligger, viser forskeren til disse generelle rådene i Byggforskserien:
- Innvendig isolering av reisverksvegger er aktuelt når det er hulrom og mulighet for luftet kledning.
- Før isolering må man fjerne eventuelle diffusjonstette sjikt innvendig i eksisterende vegg. Overflater med mange malingslag kan også være for diffusjonstette, det må vurderes i hvert tilfelle.
- Isolasjon monteres i påfôring, deretter monteres dampsperre og innvendig kledning.
Les også: Etterisolering er mer aktuelt enn noen gang – her er våre tips
Ønsker seg gammel bygningspapp
Flere materialer kan påvirke uttørkingen av trevegger, det gjelder spesielt damp- og vindsperrer av bygningspapp.
– Vi vil gjerne vite mer om egenskapene til ulike typer veggpapp som ble brukt i eldre trehus, for å få et enda bedre grunnlag for å vurdere hvordan veggene bør etterisoleres, sier Asphaug.
Derfor ønsker hun å komme i kontakt med huseiere eller byggefirmaer som driver med rehabilitering av eldre trehus, og har bygningspapp til overs. For å få gode målinger bør prøvematerialene tilsvare minst fem A4-ark. Egenskapene kan variere mye, så forskerne ønsker prøver fra så mange ulike bygg som mulig.
Hvis noen i nærheten av Trondheim har papp fra trehus bygget før 1950, vil forskerne gjerne ha den. Ta i så fall kontakt med forsker Silje Asphaug på epost. Pappen skal undersøkes gjennom en masteroppgave ved bygg og miljøteknikk på NTNU våren 2025.