AURORA IMTA (integrert havbruk) skal fremskaffe kunnskap for å bidra til å utvikle en industriell løsning for integrert havbruk av laks og tare. I tillegg skal prosjektet teste IMTA-effekt i Nord-Norge.
Norsk oppdrettsnæring bruker 1.5 millioner tonn fôr til å produsere 1,3 millioner tonn laks årlig[1]. For å realisere videre vekst er det viktig å bedre ressursutnyttelsen av verdifulle fôringredienser. I dag går mer enn halvparten av næringsstoffene i fiskefôret tapt i omgivelsene. Derfor er det god ressursutnyttelse å utnytte næringssaltene fra lakseoppdrett til dyrking av tare.
Prosjektets første pilotfase har som hovedmål å; (i) teste og optimalisere sjøanlegget, (ii) kartlegge lokalitetens taredyrkingspotensial, (iii) etablere en matematisk lokalitetsmodell for visualisering av IMTA-effekter og (iv) gjøre basisstudier av fiskehelse før demonstrasjon av industriell IMTA i fase 2 DEMO. For å kunne optimalisere sjøanlegget med integrert fortøyning av laksemerder og taremoduler er det et delmål å utvikle en lastmodell for tare basert på målinger av krefter og miljøbelastninger i og på taremodulene og koble denne modellen med eksiterende simuleringsverktøy for havbruks-konstruksjoner.
Det er videre et delmål å kunne sammenligne måledata for fysiske, biologiske og kjemiske forhold ved IMTA-anlegget fra feltstudiene med modellsimuleringer for å verifisere lokalitetsmodellen og bruke denne til å evaluere konseptet, oppskalere produksjonsscenariene og antyde potensielle positive og negative koblinger mellom tareanlegg, fisk og omgivelser. Det er og et delmål å kvantifisere utslipp av næringssalter fra fisk og opptak i tare, og å se dette i sammenheng med simulert naturlig tilgang på næringssalter og naturlig primærproduksjon (planteplankton) i området rundt IMTA-anlegget, som grunnlag for å etablerer økosystembasert drift og forvaltning av IMTA-anlegget.
Folla Alger og Cermaq satt ut et helintegrert sjøanlegg for samproduksjon av laks og tare på lokaliteten Nordfoldleira i Steigen våren 2022. Det ble gjort to utsett av fisk og ett utsett av tare. Prototypeanlegget er kontinuerlig forbedret gjennom året og består nå av åtte bur for laks, og 4 store rammer for tare i en tilpasset rammefortøyning. Laksemerdene er plassert i to grupper på fire stykker i hver ende av anlegget mens tarerammene er plassert mellom de to grupper med lakse-merder. Simuleringer med SINMOD viser at tareanlegget i liten grad vil påvirke oksygen-metningen i og rundt lakseanlegget på en negativ måte, og at tildelt laksebiomasse vil bli stor nok til at man kan få et målbart bidrag av næringssalt. Tareutsettet ble gjort med sporeslipp fra morplanter med lokal opprinnelse og det er startet opp gametofyttkulturer som er under oppskalering for kommende utsett. Taren som er satt ut vil vokse til høstbar størrelse i 2023. Det er tatt prøver av tare og laks for å se om artene påvirker hverandres mikrobiota, som senere vil bli utvidet til å inkludere effekt av fôr med tareingredienser på laks i anlegget. Alle fiskegruppene har hatt fin tilvekst og normalt fôr-forbruk. Velferdsskåringen viste generelt ingen, eller lave lusetall, fine gjeller og fravær av rygg-deformitet. Det ble observert noe finneslitasje, men samlet sett hadde fisken god velferd. Prosjektet har etablert et godt grunnlag for å kunne følge videre om det er noe IMTA-effekt på tare og laks.
[1] Ytrestøyl T, Aas TS, Åsgård T. 2015. Utilisation of feed resources in production of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. Aquaculture 448, 365-374.