GOMPLAR skal vurdere og sammenlikne styringsmekanismene i Nord-øst Atlanteren og det nordvestlige Stillehavet, for å identifisere de essensielle elementene til en juridisk og politisk plattform som kan anvendes i Arktis for å forhindre samt rydde opp i marin plastforsøpling. Forskningen har som mål å generere ny kunnskap for å støtte utformingen av fremtidige retningslinjer og regelverk av Norges regjering, Arktisk råd og andre styreenheter som jobber med å få på plass et sirkumpolart regelverk for å minimere marin plastsøppel i Arktis.
I 2015 implementerte FNs generalforsamling de 17 bærekraftsmålene fra Agenda 2030 for bærekraftig utvikling. Bærekraftsmål 14 handler om å ta vare på og bruke havene og de marine ressursene til bærekraftig utvikling. Det er estimert at 150 millioner tonn plast har hopet seg opp i alle havene (UNEP og GRIDArendal, 2016), og skaper negative konsekvenser for marint liv, inkludert fisk, fugl, pattedyr, virvelløse dyr og plankton (Beaumont et al., 2019).
Med fem år igjen før bærekraftsmål 14.1 skal nås, understrekes behovet for å legge fokus på og fremme effektive og koordinerte styringsordninger. GOMPLAR tar tak i behovet for grundige, internasjonale reguleringsmekanismer for å forhindre og rydde opp i plastforsøpling i Arktis. Regelverket i Arktis er mangelfullt og det kreves samordnede internasjonale tiltak. Gjennom vurdering og sammenlikning av regelverk vedrørende marin plastsøppel i Nord-øst Atlanteren og det nordvestlige Stillehavet, har GOMPLAR som mål å identifisere dagens mangler og beste praksis for å forbedre det juridiske og politiske rammeverket som adresserer plastsøppel i Arktis. I GOMPLAR skal vi analysere hvordan implementeringen av sirkulærøkonomi kan styrkes gjennom internasjonale avtaler.
Foto: Adobe stock / Peter Hermes Furian
Andre mål:
- O1: Identifisere de viktigste utfordringene knyttet til styring og effektivisering og mangler som vil gi pekepinn på hvor forskning eller politisk vilje trengs for å effektivt kunne løse problemene med marint plastsøppel;
- O2: Vurdere rollen til Arktisk råd som en potensiell plattform (eller styrer) for å knytte ulike subarktiske tiltak, gitt at FNs miljøprogram (UNEP) (som styrer NOWPAP), OSPAR konvensjonen og relevante ikke-statlige miljøorganisasjoner som WWF, CCU, er observatører i Arktisk råd;
- O3: Utvikle ny kunnskap for å støtte fremtidig politikkutforming av Norges regjering, Arktisk råd og andre enheter som arbeider med å iverksette et internasjonalt rammeverk for å redusere mengden marin plastsøppel i Arktis;
- O4: Informere beslutningstakere om tiltak som minimerer de negative konsekvensene av plast i Arktis;
- O5: Involveres med flere av dagens ulike internasjonale initiativer for å ta tak i spredningen av plastforurensning på havet, fremmet av regjeringer og sivilsamfunn på tvers av kloden.