Ved å bruke både strategiske prognoser og autonome «speidere» kan fiskefartøy lettere finne gode fiskeområder og gjennomføre mer målrettede operasjoner. Dette gjør driften mer lønnsom og mer bærekraftig. Behovet øker fordi fiskeflåten møter flere utfordringer:
- strengere krav til bærekraft og redusert miljøpåvirkning
- høye drivstoffpriser gjør fiskeleting kostbart
- klimaendringer endrer fiskebestandenes vandringer
Autonome marine fartøy
Autonome systemer kan endre måten fiskefartøy samler informasjon på. I stedet for å lete med et stort fartøy, kan små autonome farkoster gjøre mye av jobben billigere og mer effektivt. De kan kjøre selv eller med minimal oppfølging fra mannskapet.
Slike systemer kan gi både:
- strategisk informasjon for planlegging på litt lengre sikt
- taktisk informasjon for valg som tas underveis i fisket
Aktuelle typer autonome plattformer:
- ubemannede eller autonome overflatefartøy (USV/ASV)
- autonome undervannsfarkoster (AUV)
- ubemannede luftfartøy (UAV)
Strategisk planlegging av fisket
Nye muligheter innen satellittdata, havmodellering og målinger fra autonome fartøy gir langt bedre forståelse av havmiljøet enn før. Dette kan hjelpe fiskere å velge gode fiskeområder ut fra kvoter, vær, forventet bifangst og marked.
SINTEF utvikler modeller som kombinerer data fra mange kilder for å forutsi hvor fisk kan finnes – både innen pelagisk fiske, bunnfiske og i fiske etter nye arter (som raudåte/Calanus).
Modellene kan ta hensyn til:
- havstrømmer og temperatur
- klimaeffekter
- ulike arters preferanser og sesongvariasjoner
- fartøysaktivitet
- risiko for bifangst
Taktisk støtte under fisket
Autonome fartøy kan også støtte fiskerne mens fisket pågår.
Bunnfiske
Autonome enheter kan samle inn informasjon om fiskens posisjon, bunnforhold, strøm og vannforhold. Dette gir mer presist fiske og mindre påvirkning på havbunnen. Over tid kan data brukes i automatiske systemer som bidrar til å styre redskapen.
Pelagisk fiske
USV-er og AUV-er kan brukes som «speidere» som leter etter stimer i nærområdet. Dette øker effektivt søkeområdet til fartøyet og gir mulighet for vurdering av fangsten før kast, for eksempel i ringnotfiske. Dette kan øke mulighetene for å fangste riktig art og størrelse, og dermed øke verdien av kvotene.
Utfordringer – og hvordan SINTEF løser dem
For at autonome systemer skal fungere godt uansett vær og ikke komme i veien for annet arbeid på dekk, må de være robuste og enkle å bruke. Utfordringer inkluderer:
- utsetting og opptak på lite dekkareal
- riktig balanse mellom rekkevidde og hastighet
- stabile sensorer i grov sjø
- god dataoverføring og enkle å bruke
- enkel håndtering og analyse av store datamengder
SINTEFs tilnærming
SINTEF har lang erfaring med fiskerinæringen, myndigheter og teknologileverandører, og deltar i prosjekter som Infinifish, MarineGuardian og SFI Harvest.
Vi tilbyr:
- simulering og testing i FhSim
- systemovervåkning og kontroll gjennom Ratatosk
- testing av skrog og fartøy i Havlaboratoriet og Skipsmodelltanken
- operasjonsstøtte basert på SINMOD havmodellsystem
SINTEF har ekspertise innen:
- beslutningsstøtte
- integrasjon av ulike systemer
- hydrodynamikk, skrog, framdrift og energi
- sensorintegrasjon og datahåndtering
- automatisering og kontroll
- maritime operasjoner
- havmodellering og simulering
- teknologiutvikling sammen med industrien
Slik jobber vi
- Havmodeller gir 2–3 dagers prognoser for fysiske og biologiske forhold
- Helhetlig systemdesign tilpasset fartøy, fiskemetoder og operasjoner
- Fullskalatesting og trinnvis utvikling
- Gjenbruk av eksisterende teknologi, og utvikling av nytt der det trengs