Til hovedinnhold

Additiv tilvirkning – Materialer og materialegenskaper

Additiv tilvirkning – Materialer og materialegenskaper

SINTEF har erfaring med additiv tilvirkning ("3D-printing") med de vanligste materialene for slike prosesser, og jobber også med å etablere/utvikle nye materialer for additiv tilvirkning. Videre er karakterisering og testing av materialer og produkter lagd additivt sentralt i mange av SINTEFs prosjekter.

SINTEF har kompetanse og praktisk erfaring med mange av de kommersielle "additivmaterialene" for de vanligste prosessene for additiv tilvirkning med metaller og plast. SINTEF er også godt oppdatert på utviklingen av slike materialer. Additivmaskinene ("3D-printerne") starter med ett eller flere materialer i form av pulver, væske eller "tråd". SINTEF har mye utstyr og ekspertise for å karakterisere disse med tanke på kjemiske og fysikalske egenskaper.

Med tanke på industriell additiv tilvirkning er materialegenskapene viktige og SINTEF jobber mye med å kartlegge mekaniske egenskaper og repetérbarhet. Prosessindusert mikrostruktur og eventuelle defekter er en del av dette bildet. Materialegenskapene er påvirket av additivprosessen (og prosessparametre), og anisotropi i mekaniske egenskaper er et viktig stikkord. SINTEF foretar også avansert mekanisk testing for å generere input til numeriske simuleringer (styrkeberegninger, topologioptimalisering).

SINTEF jobber også med å etablere prosessparametre for additiv tilvirkning med "nye" materialer (d.v.s. metaller og plast som brukes i andre prosesser, men så langt ikke i additivprosesser). Slike materialer kan f.eks. være spesielle stållegeringer og nikkellegeringer.

SINTEF utvikler også materialer for "funksjonelle andvendelser". Et eksempel er keramiske materialer, f.eks. til piezoelektriske komponenter. Et annet eksempel er materialer til 3D bioprinting der målet er å lage vev og organer, i første omgang til forskningsformål.

Her er noen av SINTEFs fagpersoner når det gjelder materialer for additiv tilvirkning:

Seniorforsker