Til hovedinnhold

Sol- og vindkraft skal forsyne veier i hele Europa med ladestrøm

Men før det kan skje, skal forskere i SINTEF utvikle et verktøy som finner den beste plasseringen av fornybar kraftproduksjon, energilagring og lading av elbiler langs veiene.
Før vi kan fase ut fossilbilene, må det bygges infrastruktur for kraftproduksjon, lagring og lading langs veiene. Illustrasjon: Shutterstock
Før vi kan fase ut fossilbilene, må det bygges infrastruktur for kraftproduksjon, lagring og lading langs veiene. Illustrasjon: Shutterstock

For at elkjøretøy skal bli et reelt alternativ på lange strekninger, samtidig som vi faser ut fossil produksjon av elektrisk kraft, ser veieiere i Europa nå på mulighetene for å bygge ut fornybar kraftproduksjon langs veiene. Desentralisert produksjon av sol- og vindkraft kan forsyne både bygninger og kjøretøy med strøm, og sammen med teknologi for lagring og distribusjon av energi, kan kraftverkene inngå i såkalte energisentraler (energy hubs).

Forskere i SINTEF skal være med og utvikle et kartverktøy for å finne de beste plasseringene for disse knutepunktene. Verktøyet skal baseres på GIS (geografisk informasjonssystem).

Energien må produseres der den skal brukes

Ettersom bilparken elektrifiseres, er det ikke utenkelig at vi snart får se elektriske veier, der de største kjøretøyene lades med strøm direkte fra veibanen. I Sverige er slike veier allerede under uttesting. Da vil det også være en fordel at strømmen produseres langs veien. Solceller kan være et gunstig alternativ fordi det krever mindre plass enn vindmøller, og i tillegg til å levere strøm kan solcellepaneler fungere som støyskjerm eller tak, for å hindre overoppheting av veien.

For personbiler vil det nok fremdeles være mest aktuelt med tradisjonelle ladestasjoner, men det lønner seg uansett å ha kort vei mellom energiproduksjonen og ladestasjonen. Å flytte strøm over lange strekninger krever nemlig dyr infrastruktur.

 – For å sikre at energien kan brukes der den produseres, må potensialet for produksjon av fornybar energi ses i sammenheng med trafikkflyten og ladebehovet langs veiene når kjøretøyene elektrifiseres, sier SINTEF-forsker Bendik Nybakk Torsæter.

Fakta om prosjektet:

  • ENROAD - Supporting the implementation by NRAs of renewable energy technologies in the road infrastructure
  • Deltakere: SINTEF, Universitetet i Cantabria (Spania) og rådgiverfirmaet ARUP
  • Oppdragsgiver er CEDR (Conference of European Directors of Roads) – veimyndighetene i Europa

Sammen med kollega Jon Are Suul skal han derfor samle og analysere data om blant annet sol- og vindforhold, trafikk, fremtidig energibehov, lademønstre og nettkapasitet. Kunnskapen vil danne utgangspunktet for verktøyet som skal identifisere de gunstigste løsningene for fornybar strømproduksjon, lagring og lading langs veien.

Ulike regler i ulike land

Det blir også viktig å kartlegge reglene som gjelder i ulike land: Hvem eier veien, og hvem eier energien man produserer der? Hvem kan selge energien og eventuelt flytte den ut av landet?

 – Veiene legger i dag beslag på store arealer som uansett ikke kan brukes til så mye annet på grunn av sikkerhet og støy. Å bruke arealene til kraftproduksjon reduserer energikostnadene for veieierne samtidig som behovet for å bygge infrastruktur for kraftdistribusjon begrenses, sier forsker og prosjektleder Hrefna Run Vignisdottir i SINTEF.

Når det nye kartverktøyet er klart til bruk, vil det hjelpe veieiere i hele Europa med å finne lønnsomme og miljøvennlige løsninger for lading langs veiene.

Publisert fredag 20. november 2020
av Ida Rambæk for Gemini.no
463 95 060