Massivtre, eller krysslaminert tre (KLT), har de siste årene blitt et stadig mer populært byggemateriale. Det er miljøvennlig, effektivt å bygge med og gir nye arkitektoniske muligheter. Men hva skjer når dette materialet brukes i kompakte takkonstruksjoner der fukt kan bli et problem?
En tidligere undersøkelse i regi av Takentreprenørenes Forening (TPF) viser at innebygd nedbør i massivtretak kan ta år å tørke ut. Så hvordan tenker prosjekterende og utførende om temaet i dag? En ny studie fra SINTEF gir et interessant innblikk i hvordan erfarne fagfolk vurderer risikoen for fuktskader i slike tak. Resultatene viser både tydelige mønstre og overraskende uenighet.
Mange eksperter, få enkle svar
Studien er basert på en spørreundersøkelse blant 29 fagfolk i byggenæringen, i hovedsak rådgivere, hvor de fleste hadde mer enn ti års erfaring. Likevel var det stor uenighet om hva som er trygge og risikofylte løsninger.
Selv blant eksperter finnes det altså ikke én felles forståelse av hva som gir lav eller høy risiko for fuktskader i KLT-tak. Mangelen på enighet tyder på at og at bransjen trenger et samlet kunnskapsgrunnlag og tydelige retningslinjer.
Dette er de enige om
Selv om svarene i undersøkelsen varierer, er det noen klare tendenser. For eksempel oppfattes to-lags taktekning som en robust løsning som reduserer risiko for fuktskader. Tilsvarende vurderes det som klart risikofylt å fjerne dampsperren, en viktig barriere mot fukt. Når det gjelder «moderne» bruk av taket, som solceller, takterrasser og tekniske installasjoner, er ekspertene nokså enige: Slike funksjonsutvidelser gir økt risiko. Spesielt løsninger som innebærer perforering av takmembranen, som fastmonterte solcelleanlegg, vurderes som mer utsatte.
Byggeperioden er kritisk
Et av de viktigste funnene handler om selve byggefasen. Det er her risikoen for fuktskader er størst og hvor tiltak kan ha størst effekt. Tiltak som fysisk beskytter konstruksjonen mot vær og nedbør, som “tak over tak” (WPS), vurderes som svært effektive. Også byggetidstekking av elementene får gode vurderinger, selv om det er noe mer uenighet. Derimot vurderes tiltak som overflatebehandling og soppdrepende midler som langt mindre effektive alene. Det tyder på at forebygging gjennom skjerming mot vær blir sett på som mer viktig enn ulike typer behandling av elementene.
Klima spiller en rolle
Fagfolkene i studien mener også at klima påvirker fuktrisikoen. Fuktige områder og årstider, som Bergen i desember, vurderes som særlig risikofylte. Samtidig oppfattes tørrere klima, som på Røros, som mindre kritisk. Men klima forklarer ikke hele risikobildet. Hvordan byggeprosessen organiseres og gjennomføres, er minst like viktig ifølge fagfolkene.
Stort behov for bedre verktøy
Samlet sett viser studien et stort behov for bedre kunnskap og verktøy i bransjen. Målet er å utvikle et mer systematisk grunnlag for å vurdere risiko og velge gode løsninger. Derfor er det bra at aktører fra Construction City Cluster og Norwegian Wood Cluster sammen med SINTEF har fått innvilget prosjektet 3-FUKT som skal jobbe med en bransjeveileder for å redusere risikoen for fuktskader i massivtrebygg.
Les mer: Spørreundersøkelse: Risikovurdering for kompakte tak med KLT-elementer
