Til hovedinnhold

Denne løsningen kan hindre oversvømmelser i tettbebygde strøk

Med klimaendringer og fortetting har en litt uventet floke oppstått: Regnet som faller fra himmelen har ingen steder å gjøre av seg. Men i Malvik utenfor Trondheim prøver forskere å løse utfordringene som følger med hyppigere og kraftigere nedbør.
Villere og våtere klima kombinert med mer asfalt, skaper problemer i tettbebygde strøk. Men forskere jakter på en løsning: drenerende dekker. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Villere og våtere klima kombinert med mer asfalt, skaper problemer i tettbebygde strøk. Men forskere jakter på en løsning: drenerende dekker. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Bokstavelig talt vanntett asfalt sperrer regn- og smeltevann fra å gå ned i grunnen, med oversvømmelser som resultat. På Vikaune fabrikker, som er produksjonsavdeling for Asak Miljøstein i Midt-Norge, jobber forskere og næringsliv sammen for å løse puslespillet. De ser på hvordan gjennomtrengelige dekker med belegningsstein klarer å drenere bort overvann.

– Klimaendringene gjør at drenerende dekker blir mer og mer etterspurt, både til bruk på parkeringsplasser, torg og bygater. Det er essensielt å løse utfordringen med overvann i urbane strøk, og drenstein kan være en viktig del av løsningen, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF.

Ett av målene med prosjektet er å finne metoder for å opprettholde drenerende effekt over tid. F.v. Terje Gaarden (Vikaune Fabrikker), Ellen H. Schumann (Asak Miljøstein), Edvard Sivertsen (SINTEF) og Tone Muthanna (NTNU). Foto: Unni Skoglund

Et viktig poeng er å måle den drenerende effekten over tid, og hvordan forurensning og bruk virker inn. – Vi jobber med å finne metoder for å vedlikeholde den drenerende effekten, slik at vanngjennomstrømningen i dekket kan opprettholdes, sier Sivertsen.

Trøndersk vær perfekt til formålet

Med mye vått og kaldt vær er Trøndelag perfekt for å teste ut hvordan og hvor mye av vannet som renner bort når det faller på drenstein. Det er fuger eller åpninger mellom steinene som leder overflatevannet ned til underliggende lag. Forskerne skal også se på hvordan dekket drenerer ved frost og snømengder, i tillegg til heftig regn.

– Tradisjonelt har man fanget opp regnvann i byer og tettsteder via sluk og rørsystemer under bakken. Men rørsystemene er utdatert og har ikke kapasitet til å ta unna stadig større mengder vann, slik som styrtregn. En oppgradering av rørene er alt for kostbart – derfor prøver vi nå å finne løsninger som gjør at overvannet kan håndteres åpent og lokalt, sier professor Tone Muthanna ved NTNU.

Testfeltene vil få reell belastning

Testanlegget i Malvik er bygd i tilknytning til et helt nytt produksjonsanlegg hos Vikaune Fabrikker som åpner i august. Prosjektet består av seks felter på mellom 80 og 100 kvadratmeter, med ulik bærelagsstruktur og ulike typer drensstein fra Asak Miljøstein. Testfeltene vil være en integrert del av området, og vil få en belasting som ligner den de vil få i bruk – blant annet med tungtransport som kjører ut og inn av fabrikkområdet.

– Det unike her at vi omsider får et fullskala anlegg for forskningen, sier Muthanna.

Forskningsprosjektet Drensstein eies og ledes av Vikaune Fabrikker (Asak Miljøstein) med Nordland Betong, Asak AS, Lintho Steinmiljø, Storm Aqua, SINTEF og NTNU som partnere. Prosjektet har støtte fra Forskningsrådet.

Publisert onsdag 17. juni 2020
av Kathrine Nitter for Gemini.no
Seniorforsker