Sjøbad, bystrender og sentrumsbadeplasser. Stadig flere byer frister med bademuligheter midt i tettbebyggelsen. De er populære, men det ligger an til at badevannet der kommer til å bli dårligere og dårligere.
Edvard Sivertsen i SINTEF
– Grunnen er rett og slett fortynnet kloakk som går ut i en bekk eller et vann eller en sjø, forklarer Edvard Sivertsen. Han er seniorforsker i SINTEF.
Kloakk i gamle rør
Kloakkutslipp i Trondheim. Bading som ble frarådet ved Bystranda i Steinkjer. Det er eksempler fra sommeren 2025. – Dette er en kjent problematikk, slår Sivertsen fast.
Grunnen ligger under bakken, den er usynlig, og den har vært der i mange tiår. I gamle dager la kommunene opp til at regnvannet skulle ledes ned i de samme rørene som kloakken. Da kan det renne over hvis det blir for mye:
– Når det regner mye, så blir røret fullt, og så får du overløp med fortynnet kloakk, sier Sivertsen.
I dag blir det lagt to rør i bakken. Ett for kloakk og ett for regnvann. Men det går ikke an å bytte ut hele det gamle nettet over natten:
– Det må gjøres litt etter litt. Vi snakker om at vi begynte med separering kanskje på 1970-80-tallet. Du legger rør fordi du venter at de skal vare i 100 år. Det er rør som ble lagt rundt 1900, som fortsatt er i drift. Det er derfor det tar så lang tid å håndtere dette, sier han.
- Les også: Roboter gjør “the dirty work”
Regn og fortetting
I sommer har Adresseavisen funnet ut at det går ut kloakkrør ved 433 strender. Det er hver fjerde offentlige badeplass ved norskekysten. I årene som kommer, må du regne med at badevannet i byene blir dårligere:
– Klimaendringene med mer styrtregn vil påvirke fellesledningene der kloakken og regnvannet går i samme rør, sier Sivertsen.
Samtidig settes nye bygninger opp tettere og tettere.
Asfalt, steinlegging og stadig mer bebygget areal. I framtida kan dette bli et hyppigere syn også i Norge. Foto: Thinkstock
– Det er vedtatt en fortettingspolitikk i Norge som gjør at vi ønsker å bygge der det er bygd fra før. Det gjør at du får flere tette flater. Når regnet kommer, renner det veldig hurtig ned i ledningsnettet i stedet for å renne over gressplener og andre ting som gjør at det tar litt lengre tid, forklarer han.
Må stenge
Kommunene har ansvaret for de offentlige badestrendene i en by, og de tar regelmessige vannprøver. Det er også kommunene som vet hvordan ledningsnettet ser ut og når det blir for mye som renner i kloakkrørene. Dermed er ikke faren først og fremst at det blir farlig å bade i byene. Det du heller må regne med, er at bybadeplassene må stenge oftere fordi vannet er for dårlig:
– Hvis vi får mer og mer regn som gir mer og mer overløp og mer og mer utslipp, så må de stenge mer og mer, sier SINTEF-forskeren.
Fakta om framtidas vann og avløp:
Norske kommuner må investere et sted mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann og avløp frem til 2045. Det viser en ny rapport som Norconsult, Menon, SINTEF og Berngaard har skrevet for Norsk Vann.
I løpet av disse 20 årene er det mange ledninger som ble lagt på 1950-, 60- og 70-tallet som er utslitte og må skiftes ut. Økte krav gjør at det trengs store investeringer i avløpsrenseanlegg. EUs reviderte avløpsdirektiv vil kunne utløse krav om ekstra rensing – sekundærrensing – for over 140 kommuner.
Ifølge Norsk Vann trengs det så mye penger at det er usikkert om sektoren klarer investeringene som er nødvendige for å sikre samfunnskritiske vann- og avløpstjenester.
Styrer vannet bedre
Det går an å få til forbedringer på andre måter enn bare å bytte ut kloakkledningene. – Det er mulig å bruke værdata til å forberede deg på hvor du sender avløpet, forteller han.
Nye byggeprosjekter lages også med egne løsninger for å holde lenger på regnvannet før det renner videre. – Da er det ikke badevannskvaliteten som er hovedfokus, men å unngå skader på bygninger. Oslo har for eksempel veldig strenge regler for påslipp til det kommunale nettet, sier Edvard Sivertsen.
Mange steder åpnes bekker som ble lagt i rør for lenge siden. Det gjør det også lettere å håndtere regnvannet.
– Det er ikke lenge siden OL i Paris, og der hadde de jo et vanvittig prosjekt i forkant for at det skulle gå an å bade i Seinen. Det har ikke gått an på 100 år. Nå kan de bade på noen utvalgte dager når værforholdene er akkurat riktige. Men dette har de brukt utrolige summer på, sier Sivertsen.
Ny bystrand
I Bergen har kommunen planer om en bystrand ved Store Lungegårdsvannet. Når den er på plass, håper rådgiver Ingegjerd Meyer i Bergen Vann at det går an å tenke nytt om overvåking og varsling av om badevannet er rent og trygt.
Her ved Store Lungegårdsvannet planlegger Bergen ny bystrand og park. Håpet er at når den er klar, skal det også være enklere å følge med på vannkvaliteten. Foto: Gry Stenersen
– Dagens overvåkingssystem baserer seg på å ta vannprøver som må dyrkes fram på lab. Det tar 24 timer. Før vi kan gå ut med resultatene, er kanskje tilstanden på stranden en helt annen, forklarer hun.
Automatisk varsling
Ingjerd Meyer i Bergen Vann vil gjerne ha automatisk varsling når badevannet ikke er rent nok. Foto: Trude Haugen
Bergen er en av fem kommuner som er med i prosjektet Clean Urban Water.
– Dette SINTEF-prosjektet skal se på om det kanskje er mulig å finne andre parametre for badevannskvalitet, sier Meyer.
I tillegg til å arbeide med prosjektet følger hun med på skilt som brukes i andre land, for eksempel i Danmark. – Der kan teksten endres elektronisk, og i noen tilfeller også automatisk, hvis systemet er koblet opp mot sanntidsovervåking av overløpene i nærheten, forteller hun.
Da kan hun for eksempel se for seg at en advarsel om dårlig badevannskvalitet kan gå ut på skiltet automatisk – hvis det blir mer overløp enn en grense som er fastlagt på forhånd.
Fakta om prosjektet Clean Urban Water
Prosjekt for å utarbeide et analyse- og beslutningsverktøy som kommuner kan bruke for å redusere urban vannforurensning.
Verktøyet skal overvåke vannkvaliteten i vassdrag, finne problemområder og kilder til forurensning og dokumentere effekten av ulike tiltak. Det ser på forurensning fra avløpsnett, landbruk, overvann og industri.
Forskningsrådet støtter prosjektet. Her arbeider SINTEF sammen med Norsk Vann, Statsforvalteren i Trøndelag, Centre for Sustainable Development and Innovation of Water Technology, Norsk institutt for vannforskning (Niva) og kommunene Trondheim, Asker, Bergen, Nordre Follo og Sandnes.
